Styrets årsberetning

For å styrke konsernets humankapital og felles styringssystemer, ble det gjennomført endringer i stabs- og støttefunksjoner i 2012. Det ble opprettet en konsernfunksjon, People & Safety, hvor strategisk personalutvikling og arbeidet med sikkerhet ble styrket. Parallelt med dette ble strukturkapitalen organisert innen Finance & Business Systems. Overordnede styringssystemer, prosesser og rutiner, ble underlagt felles styring for å nå målsetningen om ett Infratek og for å oppnå en styrket styringsmodell. Disse endringene legger til rette for videre vekst både organisk og strukturelt. I tillegg vil fremtidig integrering av ny virksomhet bli mer effektivt og med en lavere risiko.  

Årets resultat og finansielle forhold
Driftsforholdene var gode gjennom det meste av 2012. Sterk kulde i slutten av året skapte utfordringer for operativ gjennomføring, men organisasjonen var forberedt og taklet situasjonen på en god måte. Resultatene varierer betydelig for de ulike forretningsområdene og for konsernet som helhet er resultatet noe lavere enn forventet.

Konsernets driftsinntekter gikk marginalt ned fra 2 890 millioner i 2011 til 2 810 millioner kroner i 2012, hovedsakelig som følge av avvikling av virksomhet i Småland i Sverige. Konsernet oppnådde et driftsresultat på 108 millioner kroner (101 millioner kroner) og et resultat etter skatt på 71 millioner kroner (71 millioner kroner). Årets resultat er dermed på linje med resultat etter skatt for 2011.

Driftsmarginen endte på 3,8 prosent i 2012 (3,5 prosent). Forretningsområdet Lokal Infrastruktur viste en driftsmargin på 5,5 prosent (4,3 prosent) og forretningsområdet Sikkerhet en driftsmargin på 8,1 prosent (7,6 prosent) i 2012. Oppnådde driftsmarginer i de to forretningsområdene betraktes som tilfredsstillende. Sentral Infrastruktur viste en driftsmargin på 0,4 prosent (1,9 prosent) som er betydelig dårligere enn forventet. Reduksjon i driftsmargin for dette forretningsområdet skyldes i hovedsak tap på enkeltprosjekter, primært innenfor regionalnettssegmentet.

Konsernregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards (IFRS). Det har ikke vært vesentlige endringer i regnskapsprinsipper gjennom året.

Sterk kapitalstruktur
Konsernet har en sterk kapitalstruktur med 47,1 prosent (29,6 prosent) egenkapitalandel ved utgangen av året. Netto kontantbeholdning per 31. desember 2012 er på 244 millioner kroner (300 millioner kroner). I tillegg har konsernet en ubenyttet 100 millioner kroner kassekreditt hos DNB.

Positiv kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra drift ble 98 millioner (177 millioner). Positivt resultatbidrag justert for ikke likviditetsmessige poster styrker kontantstrømmen med totalt 144 millioner kroner. Reduksjon i netto arbeidskapital styrker kontantstrøm fra driften med 6 millioner kroner, mens økte betalinger til konsernets pensjonsordninger, skatter og omregningsdifferanser svekker kontantstrømmen med 52 millioner kroner.

Gjennom året er det investert 32 millioner kroner (39 millioner kroner) i nye driftsmidler, i hovedsak relatert til kjøp av maskiner og spesialkjøretøy. Standard kjøretøy leases. Det er i tillegg investert 17 millioner kroner gjennom kjøp av aksjer i jernbaneselskapet WKTS AB og Infratek Mätkontroll AB (tidligere Emsab AB).

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter skyldes i hovedsak utbetalt utbytte våren 2012 på 95,8 millioner kroner, som representerer 134 prosent av resultat etter skatt i 2011.

Infrateks forretningsidé og visjon videreføres
Infratek bygger, drifter og sikrer kritisk infrastruktur under visjonen; ”Sammen skal vi levere og bli ledende i Norden”. Denne strategien videreføres og forsterkes i 2013. Gjennom konsernets kjerneverdier; tilstede, arbeidsglede og bevegelse, bygger Infratek en solid bedriftskultur som skal bidra til å nå konsernets mål og ambisjoner.

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. For hendelser etter balansedagen, se note  29.

Forretningsområdene
Infratek er inndelt i tre forretningsområder; Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet basert på de produkter og tjenester som tilbys. Konsernet har virksomhet i Norge, Sverige og Finland med henholdsvis 717 (758), 826 (812) og 129 (135) ansatte. Totalt har konsernet 1 672 (1 705) ansatte og hovedkontoret er i Oslo.

Lokal Infrastruktur
Forretningsområdet Lokal Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett, vei- og gatebelysning, fiber/telekom, fjernvarme og jernbane.

Lokal infrastruktur stod for 67 prosent (69 prosent) av konsernets omsetning i 2012, og hadde 1 054 ansatte (1 144 ansatte) ved utgangen av 2012.

Forretningsområdet Lokal Infrastruktur hadde følgende resultatoppnåelse i 2012:

- Driftsinntekter: 1 894, millioner kroner (1 989 millioner kroner)
- Driftsresultat: 103,3 millioner kroner (86 millioner kroner)
- Driftsmargin: 5,5 prosent (4,3 prosent)

Oppnådd driftsresultat og driftsmargin betraktes som tilfredsstillende. Det ble en god start på 2012 etter stormene i romjulen 2011 som genererte mye etterarbeid. I tillegg resulterte en relativt mild vinter i gunstige produksjonsforhold. Den norske virksomheten leverte gode resultater for året som helhet, mens den svenske virksomheten hadde betydelig problemer med lønnsomheten i anleggsvirksomheten og negativt bidrag fra denne virksomheten trakk ned resultatet.

Lokal Infrastruktur har de siste årene fokusert på sterk lokal tilstedeværelse for å møte behovene i markedet, og dette vil fortsatt være svært viktig fremover. Parallelt har det vært jobbet med en rekke forbedringstiltak for å øke produktiviteten og redusere driftskostnadene, noe som har begynt å gi resultater. Fokuset for 2013 vil være å videreforedle eksisterende virksomhet gjennom erfaringsutveksling og effektive systemer for å implementere beste praksis i hele forretningsområdet.

Hovedelementene i strategien er å videreføre satsningen mot de store distribusjonsnettselskapene i Norden, satse tyngre på jernbanemarkedet, og øke satsingen i storbyområdene Stockholm, Oslo, Göteborg og Öresund med Malmö.

Sentral Infrastruktur
Forretningsområdet Sentral Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden, herunder produkter og tjenester innen transformatorstasjoner, kabler og kraftlinjer for høyere spenning.

Sentral infrastruktur stod for 21 prosent (21 prosent) av konsernets omsetning i 2012, og hadde 391 ansatte (368 ansatte) ved utgangen av 2012.

Forretningsområdet Sentral Infrastruktur hadde følgende resultatoppnåelse i 2012:

- Driftsinntekter: 591 millioner kroner (611 millioner kroner)
- Driftsresultat: 2,5 millioner kroner (11,7 millioner kroner)
- Driftsmargin: 0,4 prosent (1,9 prosent)

Resultatet i 2012 for forretningsområdet, som helhet, er ikke tilfredsstillende. Virksomheten i Finland kan vise til bra resultater, mens resultatene i både Sverige og Norge har vært betydelig lavere enn forventet. Hovedårsaken til de svake resultatene er tap på prosjekter, primært på mellomstore prosjekter innen regionalnettssegmentet. Organisatoriske tilpasninger og tiltak for å styrke kompetansen innenfor prosjektledelse er iverksatt.

Markedsanalyser viser at ambisjonsnivået for nyinvesteringer blant forretningsområdets viktigste kunder har økt vesentlig. Gjennom 2012 har vi sett at investeringsplanene er i ferd med å realiseres, og Infratek har vunnet frem i konkurransen om flere strategisk viktige kontakter som er lagt ut på anbud. Sentral Infrastrukturs strategi vil være å vokse parallelt med kundenes investeringsambisjoner, og bygge videre på kompetansen og erfaringen som ligger i organisasjonen. I løpet av 2012 har organisasjonen blitt kraftig styrket innen prosjektledelse og design. Dette forsterkes ytterligere i 2013, blant annet gjennom etablering av et nytt kontor i Västerås i Sverige.

Sikkerhet
Forretningsområdet Sikkerhet består av konsernets virksomhet innen høysikkerhet og tjenester rettet mot elsikkerhet. Forretningsområdet tilbyr sine tekniske sikkerhetstjenester i Norge, Sverige og Finland, og fra 2013 er vi også representert i Danmark.

Sikkerhet stod for 11 prosent (11 prosent) av konsernets omsetning i 2012, og hadde 206 ansatte (202 ansatte) ved utgangen av 2012.

Forretningsområdet Sikkerhet hadde følgende resultatoppnåelse i 2012:

- Driftsinntekter: 321 millioner kroner (306 millioner kroner)
- Driftsresultat: 25,8 millioner kroner (23,2 millioner kroner)
- Driftsmargin: 8,1 prosent (7,6 prosent)

Høysikkerhetssegmentet kan vise til tilfredsstillende resultater på løpende driftskontrakter, for nye prosjekter er aktiviteten fortsatt lavere enn forventet og konkurransen om oppdragene stor. Produktområdet Elsikkerhet hadde god lønnsomhet gjennom hele året. For forretningsområdet som helhet er resultatet tilfredsstillende.

Strategien fremover er å befeste Infratek sin posisjon som en nordisk høysikkerhetsaktør, og utnytte stordriftsfordeler i konsernet. Innen Elsikkerhet skal Infratek fortsatt inneha en aktiv rolle i markedet for myndighetspålagte kontrolltjenester.

Øvrig
Øvrig består av konsernets administrasjon samt konsernovergripende kostnader. Ved utgangen av 2012 hadde området 21 ansatte, inkludert 10 ansatte innen regnskapsservice som leverer tjenester til konsernets norske selskaper.

Det påløp 24,3 millioner kroner i konsernkostnader i 2012 (19,9 millioner kroner). Kostnadsøkningen er knyttet til kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med en omfattende vurdering av konsernets pensjonsordninger, etablering av en nordisk enhet for fellestjenester innen regnskap, lønn og personaldesk og styrking av stabs- og støttefunksjoner på konsernnivå.

Personale, arbeidsmiljø og likestilling
Infratek legger stor vekt på å føre en personalpolitikk som legger til rette for både personlig og faglig utvikling. Konsernet vil fortsette å opprettholde, utvikle og tiltrekke seg markedets beste kompetanse. Tilgangen på kritisk kompetanse inenfor tekniske fag i kombinasjon med fremtidige pensjonsavganger er en utfordring. Evnen til å tiltrekke seg nye medarbeidere og beholde den eksisterende kjernekompetansen vil være avgjørende for Infrateks utvikling i den neste femårsperioden. Dette er temaer som står høyt på den personalpolitiske agendaen i konsernet.

Konsernet hadde 1 672 ansatte ved utgangen av 2012 mot 1 705 ansatte ved utgangen av foregående år, en reduksjon på 33 i løpet av året. Reduksjon i antall ansatte er et resultat av gjennomført bemanningstilpasning som følge av endret markedssituasjon for enkelte områder og avvikling av beredskapskontrakt i Sverige. I tillegg er reduksjon av ikke kritisk kompetanse som følge av naturlig avgang, ikke erstattet. Bakgrunnen for sistnevnte er et ønske om å redusere risiko knyttet til bransjens naturlige sesongsvingninger gjennom året, ved å benytte underentreprenører i høysesongperioder. Nedgangen i antall ansatte motsvares dels av etablering og forsterkning innen urbane geografiske satsningsområder.

Konsernets virksomhet er teknisk faglig rettet og har historisk vært mannsdominert. Infratek har som mål å få økt balanse mellom kjønnene og det søkes medarbeidere med forskjellig erfaring, alder og interesser. Ved utgangen av 2012 er 8,2 prosent (8,4 prosent) av de ansatte kvinner. Av konsernledelsens seks medlemmer ved utgangen av året var én kvinne, og to av fire aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner.

Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.

Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

For styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, se note 21, som er å anse som en integrert del av styrets årsberetning.

Samfunnsansvar
Infratek har ansvaret for de samfunnsmessige konsekvensene som følger av konsernets virksomhet, både med hensyn til ytre miljøpåvirkning, menneskerettigheter, arbeidsforhold og øvrige sosiale forhold. Infrateks arbeid innen samfunnsansvar inkluderer blant annet hvordan konsernet forholder til det ytre miljø, etisk handel og etiske retningslinjer for ansatte.

Infratek har som prinsipp å tilby kundene muligheten til å velge mer miljøvennlige løsninger der gode alternativer finnes. I tillegg er det lagt opp til at ansatte og selskap arbeider målrettet med å utvikle og ta i bruk miljøbesparende arbeidsmetoder og løsninger. Videreutvikling av virksomheten, produkter og tjenester, skal basere seg på prinsipper for bærekraftig utvikling.

Etikk dreier seg om verdiforankret forpliktelser som hver enkelt har ovenfor seg selv, sin arbeidsgiver, sine medarbeidere og samfunnet som vi alle er en del av. I Infratek settes dette på dagsorden gjennom retningslinjer for etisk handel og gjennom etiske retningslinjer for alle ansatte.

Ytre miljø
God miljøstyring er en viktig del av Infrateks samfunnsansvar og konsernets miljøpolicy legger til grunn at videreutviklingen av virksomheten, produkter og tjenester, skal basere seg på prinsipper for bærekraftig utvikling. Infratek er sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001.

Infrateks påvirkning på det ytre miljø er i hovedsak relatert til håndtering av avfall og bruk av transportmidler. Innen avfallshåndtering har vi avtaler med Norsk Gjenvinning AS i Norge og Stena Recycling i Sverige, som sørger for at avfall fra virksomheten blir tatt i mot og behandlet på en best mulig måte med tanke på miljøet. Når det gjelder konsernets bilpark arbeides det kontinuerlig med en mer effektiv og fornyelse av denne til mer miljøvennlige kjøretøy. Infratek skal derfor disponere moderne kjøretøy med lave utslipp av CO2, og konsernet har som mål at vi ikke skal benytte tjenestebiler som er eldre enn fem år. Infratek har redusert drivstofforbruket i 2012 med 18 prosent fra 2011. Dette har bidratt til at vi i 2012 har redusert utslippene av CO2 fra bilparken med 1 300 tonn. Ved utgangen av 2012 hadde Infratek 1266 kjøretøy.

For å heve kompetansen og bevisstheten rundt miljøspørsmål blant hver enkelt ansatt, har Infratek innført en obligatorisk elektronisk miljøopplæring for alle ansatte i konsernet. Det er tilrettelagt for at nye ansatte i Infratek også skal gjennomgå den samme opplæringen.

Helse, miljø og sikkerhet
Ansattes helse, velferd og sikkerhet kommer alltid først. Infratek har vært en IA-bedrift siden våren 2005, og arbeider kontinuerlig med opplæring og bevisstgjøring av ledere innen HMS, samt utvikling av konsernets verneorganisasjon. I 2012 fikk Infratek en H-verdi på 10,4, ved utgangen av 2011 var H-verdien 10,9. Selv om det er en positiv utvikling i skadesituasjonen i 2012 er skadefrekvensen for høy. I løpet av 2012 ble det utviklet planer og tiltak for å forebygge ulykkestilfeller i det daglige arbeidet. For å videreutvikle dette videre er det innført overgripende måltall for samtlige ledere i konsernet, rettet mot forebyggende tiltak for å unngå ulykker. En ytterligere presisering av dette arbeidet er etableringen av den nye People & Safety-organisasjonen som fremover skal jobbe med å koordinere og forsterke alle gode prosesser i organisasjonen som bidrar til økt sikkerhet.

Sykefraværet har hatt en positiv utvikling i 2012, og er redusert fra 4,9 prosent i 2011 til 4,6 i 2012. Reduksjonen skyldes i hovedsak færre langtidssykemeldte enn tidligere.  Fraværet varierte fra 1,4 prosent til 6,5 prosent avhengig av forretningsområde, selskap og land. Det er et signifikant høyere sykefraværet i Norge enn i Finland og Sverige. De ulike selskapene samarbeider med både offentlige og privat helseaktører for å identifisere og sette inn tiltak for å redusere sykefraværet.

Medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i 4. kvartal blant alle ansatte, og resultatene viser god tilfredshet med egen arbeidshverdag og arbeidsmiljø i alle land. Det avholdes regelmessige møter med de ansattes tillitsvalgte. Det gode samarbeidet med de ansattes organisasjoner er et viktig bidrag til videreutvikling av konsernets virksomhet.

Risikoforhold og internkontroll
Konsernet er eksponert for risiko gjennom hele verdikjeden. Styret er opptatt av en systematisk og bevisst håndteringen av risiko i virksomheten, og anser dette som en forutsetning for langsiktig verdiskapning. Risikohåndtering er en integrert del av forretningsprosessene og følges opp innenfor det respektive forretningsområdene gjennom prosedyrer for vurdering og oppfølging av risiko. Styret behandler Infrateks risikoeksponering ut fra en årlig risikokartlegging av konsernets virksomhet.

Infratek har implementert et felles styringssystem som definerer konsernets felles prosesser og retningslinjer og som skal sikre et godt kontrollmiljø for å oppfylle ledelsens mål og intensjoner. Vi arbeider med å styrke og systematisere internkontroll over finansiell rapportering i konsernet. Systemet skal blant annet sikre pålitelig regnskapsmessig informasjon i måneds-, kvartals- og årsrapporter.

I hovedsak er Infratek eksponert mot risikofaktorer knyttet til finansielle forhold, markedsforhold, driftsaktiviteter, prosjektgjennomførelse og følger av endringer i politiske og økonomiske rammebetingelser.
 

Markeds- og finansiell risiko
Det er vesentlig konkurranse innen alle forretningsområdene til Infratek, og alle kontrakter oppnås ved anbud. Konsernets konkurranseevne er derfor av betydning for fremtidig utvikling og inntjening. Infratek driver arbeidsintensiv virksomhet. Som eksempel vil tilgang på arbeidskraft, fremtidig lønnsutvikling og tap av nøkkelpersonell kunne påvirke virksomhetens resultater.

Større sesongsvingninger gir svak kapasitetsutnyttelse og driftsmargin i lavaktivitetsperioder. Et større kundefrafall, redusert betalingsevne eller investeringsnivå blant Infrateks kunder, prosjektforsinkelser, driftsstans eller redusert tilgang på varer og tjenester kan føre til redusert lønnsomhet eller påvirke konsernets omdømme.

Hafslund- og Fortum-konsernene representerer betydelige kunder og eiere i Infratek. Det foreligger derfor en rekke nærstående transaksjoner. Hafslund og Fortum har også gjennom sine eierandeler mulighet til å påvirke saker som fremlegges konsernets aksjonærer for stemmegivning på selskapets generalforsamling.
 

Kreditt-, likviditets- og valuta risiko
Infrateks virksomheten retter seg mot bedriftsmarkedet, og antall kunder er kontrollerbart. Infratek har historisk hatt ubetydelige tap på kundefordringer.

Infratek har i svært begrenset grad rentebærende gjeld. Renterisiko relaterer seg først og fremst til renteinntekter på konsernets kontantbeholdning, samt kundenes investeringsvillighet. Konsernet har god likviditetstilgang med positiv kontantbeholdning og en ubenyttet kassekreditt på 100 millioner kroner. Det er lånecovenants forbundet med konsernets trekkfasilitet og bankgarantier. Infratek har virksomhet i Norge, Sverige og Finland, men med rapporteringsvaluta i NOK, og er derfor regnskapsmessig eksponert mot valutasvingninger. Konsernet kjøper i begrenset grad varer i utenlandsk valuta. Konsernets likviditetsrisiko, kredittrisiko og valutarisiko ansees som begrenset.

Operasjonell risiko
Alle prosesser i verdikjeden er eksponert for operasjonell risiko. Det er særlig innenfor driftsaktiviteter og prosjektgjennomføring operasjonell risiko er størst. Dette kan medføre:

- Skade på ansatte
- Skade på miljø
- Skade på egne eller andres eiendeler

Vi har etablert forsikringsordninger som omfatter alle vesentlige skadetyper. Vi håndterer den operasjonelle risikoen gjennom detaljerte prosedyrer for aktiviteter i samtlige operative enheter og ulike typer beredskapsplaner. Vi har et omfattende system for å registrere og rapportere farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Vi analyserer disse fortløpende for å forebygge og begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre at vi kan følge opp årsakssammenhenger og iverksette nødvendige tiltak.

Regulatorisk risiko
Konsernets virksomhet er underlagt offentlige lover og regler som bl.a. berører helse, miljø og sikkerhet. Enkelte deler av konsernets virksomhet krever også offentlig autorisasjon. Endringer i regulatoriske forhold som gjelder muligheten til eller krav om å kjøpe tjenester fra tredjepart kan videre påvirke virksomheten. Utbygging av ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende infrastruktur er i noe grad regulert av offentlige myndigheter. Endringer i gjeldende lover og regler kan påvirke etterspørselen etter og lønnsomheten til Infrateks tjenester.

Eierstruktur og aksjonærforhold
Selskapets aksjekapital var 319 millioner kroner fordelt på 63 863 224 aksjer ved utgangen av 2012. Aksjekursen var ved inngangen til året 20,60 kroner per aksje mot 18,60 kroner ved årsslutt, noe som tilsvarer en børsverdi på ca.1,2 milliarder kroner per 31. desember 2012.

Største eiere i Infratek ASA ved utgangen av 2012 var Hafslund ASA med 43,3 prosent og Fortum Nordic AB med 33,3 prosent av aksjekapitalen. Styret har fullmakt til å utstede inntil
6 386 322 nye aksjer fram til ordinær generalforsamling våren 2013.

Styrets arbeid
Styret oppfyller allmennaksjelovens krav til kjønnsrepresentasjon. Da andel kvinnelige ansatte i konsernet utgjør under 20 prosent, er det søkt om unntak for kjønnsbalanse blant de ansattes representanter. Styret har vedtatt instruks for eget arbeid og evaluerer sitt arbeid årlig. Det er avholdt syv fysiske styremøter, samt to ved skriftlig saksbehandling i 2012. Revisjonsutvalget har avholdt seks møter i løpet av året. 

Styret har vedtatt retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 23. oktober 2012. Redegjørelsen dekker kravene i regnskapslovens § 3-3 b.  Disse retningslinjene er å betrakte som en del av årsberetningen.

Konsernene Hafslund og Fortum er nærstående til Infratek ASA og representerer både eiere, kunder og leverandører. Styret er spesielt oppmerksom på denne situasjonen og prinsippene for god foretaksstyring ligger til grunn for styrets arbeid.

Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og varslingsrutiner i henhold til arbeidsmiljøloven. Det er oppnådd enighet om ikke å etablere bedriftsforsamling. Styret er derfor direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen.

Utbytte og disponering av årets resultat
Infratek har som mål å opprettholde et utbyttenivå på 50 prosent eller mer av resultat etter skatt justert for ikke-kontantgenererende poster. Styret forslår et ordinært utbytte for 2012 på kr 1,5 kroner per aksje, som samlet utgjør 95,8 millioner kroner. Utbyttet utgjør 135 prosent av konsernets resultat etter skatt, og foreslås utdelt på bakgrunn av konsernets sterke kapitalstruktur.

Styret følgende disponering av årsresultatet i Infratek ASA:

NOK Million
Overført fra annen egenkapital		(63,6)
Avsatt til utbytte		95,8
Sum disponert		32,2

Etter disse disponeringene utgjorde Infratek ASAs frie egenkaptal 132,6 millioner kroner per 31. desember 2012.

Utsikter for 2013 

Samfunnets forventning til stabile og robuste løsninger for kritisk infrastruktur er økende, og dette øker kvalitetskravene til eksisterende anlegg. I tillegg medfører et økende forbruk behov for forsterkninger av eksisterende anlegg og bygg av nyanlegg. Parallelt presser klimautfordringene frem krav om utbygging av fornybare energisystemer blant annet i form av vindparker og fjernvarmeanlegg med tilhørende infrastruktur. Kollektivtransporten i Norden står overfor samme utfordringer både med hensyn til stabilitet, kapasitet og klima. Jernbane og sporvei er således store offentlige satsningsområder i tiden fremover. Behov for sikring og overvåkning av kritisk infrastruktur øker både som følge av økt terrorfrykt og krav til stabile løsninger.

Disse faktorene gir samlet sett gode markedsmuligheter for Infratek. Dette underbygges av tydelige tegn til økt investeringsnivå blant konsernets kunder. Den internasjonale finansuroen kan imidlertid medføre at planlagte investeringer kan bli skjøvet noe ut i tid og forventningene om vekst er dermed noe redusert i det korte bilde.

Forventet vekst i markedet for kritisk infrastruktur fører til et generelt behov for økt kompetanse og kapasitet. I tillegg vil et forestående generasjonsskifte, i mange av de tekniske miljøene, gi utfordringer for alle aktører og spesielt for de lukkede markedene. Kapasitetsutfordringene vil medføre at flere netteiere vil gjøre bruk av det åpne markedet og vurdere utskillelse av utførende virksomhet. Dette vil gi nye muligheter for Infratek gjennom virksomhetsoverdragelse eller oppkjøp. Prosesser av denne karakter er som oftest politisk styrt og krever god innsikt i de lokale forhold og tålmodighet for å oppnå ønskede posisjoner.

Total ordrereserve for 2013 er tilfredsstillende, men normale sesongsvingninger gjennom året tilsier imidlertid betydelige svingninger i oppdragsmengde fra kvartal til kvartal. Aktiviteten i vintermånedene er svært væravhengig og langvarig sterk kulde vil normalt medføre forskyvning av oppdragsmengde ut i tid.

God håndtering av prosjektrisiko er avgjørende for Infrateks resultater. Inneværende år har vært preget av relativt store tap i prosjekter og iverksatte tiltak som skal sikre en bedre analyse og håndtering av prosjektrisiko fra tilbudsstadiet til gjennomføringsfasen forventes å gi økonomiske resultater fremover.

Styret har en aktiv rolle i utviklingen av konsernets forretningsstrategi.
 

Styret i Infratek ASA

Oslo, 11. april 2013

 

Mimi K. Berdal Styreleder		Hans Kristian Rød Nestleder		Kari Ekelund Thørud Styremedlem
Dag Andresen Styremedlem		Roger André Hansen Styremedlem		Rune Tobiassen Styremedlem
Olle Strömberg Styremedlem		Bjørn Frogner Konsernsjef