Resultatregnskap konsern

NOTE 17

PENSJONSKOSTNADER, -FORPLIKTELSER OG -MIDLER

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger organisert i pensjonskasser og forsikringsselskaper. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger fra selskapene. Disse fastsettes på basis av aktuarberegninger eller en fast andel av den ansattes lønn. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.

Balanseført pensjon og forutsetninger

Millioner kroner

Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger

Virkelig verdi av pensjonsmidler

Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger

Nåverdi av forpliktelse for ikke-fondsbaserte ordninger

Arbeidsgiveravgift

Netto pensjonsforpliktelse i balansen (etter arbeidsgiveravgift)

Endringer i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i løpet av året:

Pensjonsforpliktelser per 1. januar (ekskl. arbeidsgiveravgift)

Nåverdi av pensjonsopptjening

Rentekostnad

Estimatendringer

Pensjonsutbetalinger

Forpliktelser ved planendring og oppkjøp

Pensjonsforpliktelser per 31. desember (ekskl. arbeidsgiveravgift)

Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler:

Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar

Forventet avkastning på pensjonsmidler

Estimatendringer

Totalt tilskudd

Sum utbetalinger fra fond

Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember

Bevegelse i aktuarielle gevinster og tap innregnet i utvidet resultat:

Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 01.01

Innregnet i utvidet resultat i perioden

Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 31.12

Utsatt skatt relatert til aktuarmessig tap innregnet i utvidet resultat

Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat etter skatt 31.12

I henhold til IAS 19 skal renten som benyttes til å diskontere pensjonsforpliktelsen, fastsettes ved bruk av foretaksobligasjoner av høy kvalitet, dersom det finnes et likvid marked for dette. Konsernet har tidlligere benyttet renten for statsobligasjoner som diskonteringsrente, men har nå vurdert at det finnes et likvid marked for foretaksobligasjoner av høy kvalitet i Norge. Det er endring i de underliggende økonomiske forholdene knyttet til obligasjoner av høy kredittverdighet i Norge som har resultert i konsernets valg av diskonteringsrente.

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn:

Diskonteringsrente

Forventet avkastning på pensjonsmidler

Lønnsvekst

G-regulering

Årlig regulering av pensjoner, privat ordning

Årlig regulering av pensjoner, offentlig ordning

Resultateffekt pensjon

Samlede pensjonskostnader innregnet i resultatet:

Millioner kroner

Ytelsesplaner:

Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening

Rentekostnad

Forventet avkastning på pensjonsmidler

Amortisering av planendringer

Arbeidsgiveravgift

Medlemsinnskudd

Arbeidsgivers tilskudd til ikke-balanseførte ytelsesplaner i utenlandske datterselskap

Pensjonskostnad, ytelsesplaner

Inskuddsplaner:

Arbeidsgivers innskudd

Sum pensjonskostnader

Totale pensjonskostnader er klassifisert som:

Lønnskostnader

Netto finansposter

Sum pensjonskostnader

Spesifikasjon pensjonsmidler

Millioner kroner

Egenkapitalinstrumenter

Rentebærende instrumenter

Eiendom

Annet

Virkelig verdi av pensjonsmidler

Forventet innbetaling til ytelsesplaner i Norge for perioden 1. januar 2013 - 31. desember 2013 er NOK 53 millioner.

Per 31. desember 2012

Nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen

Virkelig verdi av pensjonsmidlene

Underdekning / (overdekning)

Erfarte estimatavvik på pensjonsforpliktelsene

Erfarte estimatavvik på pensjonsmidlene

Sensitivitetsanalyse

Infratek har foretatt en sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelser og estimerte pensjonsrelaterte kostnader. Tabellene nedenfor viser hvilken effekt 1 prosentpoengs endring i diskonteringsrente, lønnsvekst og G-regulering har på netto pensjonsforpliktelse og pensjonsrelaterte kostnader, gitt de opprinnelige økonomiske forutsetningene som beskrevet i ovenstående tabell.

Sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelse

Millioner kroner

Diskonterings-rente

Lønns-vekst

G-regulering

Endring i prosentpoeng

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

Netto pensjonsforpliktelser

Utsatt skatt- / skattefordel

Egenkapitaleffekt

Sensitivitetsanalyse på estimert pensjonsrelaterte kostnader

Millioner kroner

Diskonterings-rente

Lønns-vekst

G-regulering

Endring i prosentpoeng

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

Pensjonskostnad

Finanskostnad

Total pensjonskostnad

Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2012. Faktiske resultater kan derfor avvike i vesentlig grad fra disse estimatene.

Pensjoner Norge

I henhold til norsk lov om obligatorisk tjenestepensjon er det etablert avtaler om innskuddspensjon i alle norske selskaper. Konsernets obligatoriske tjenestepensjonsordninger (OTP) for de ansatte i Norge er tegnet i DNB og Storebrand.

Per 31. desember 2012 var 378 ansatte dekket gjennom ytelsesplaner fordelt i Hafslund Private pensjonskasse (77), Hafslund Offentlige pensjonskasse (236), Storebrand (7) og KLP (58). Det er 115 pensjonister pr 31. desember 2012 i ordningene, fordelt på Hafslund Private Pensjonskasse (8), Hafslund Offentlige pensjonskasse (45) og KLP (62). Det er få pensjonister relatert til ytelsesordningene i Hafslunds pensjonskasser da alle pensjonister ble overført til Hafslund ASA i forkant av børsnoteringen av Infratek ASA i desember 2007. Utover dette har konsernet innskuddsplaner. Ytelsesplanene i Hafslund konsernets to pensjonskasser som Infratek er en del av ble stengt fra 1. januar 2007. Dette innebar at pensjonskassene ble stengt for opptak av nye medlemmer. Siden januar 2007 er innskuddsplaner innført for nyansatte og ansatte som tidligere ikke var en del av en pensjonsordning i konsernets norske virksomhet.

Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til regnskapsføring av pensjoner. Konsernet har endret fra å føre estimatavvik, som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige gjenværende opptjeningstid, til å føre estimatavvik som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata over utvidet resultat etter avsetning for utsatt skatt.

Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av pensjonsytelsen opptjent på balansedagen justert for framtidige lønnsøkninger) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger per balansedagen. Reduseringen i pensjonsforpliktelsen i 2012 skyldes i hovedsak økt disonteringsrente sammenlignet med foregående år. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. Forutsetningene for lønnsøkninger, økning i pensjonsutbetalinger og G-regulering er testet mot historiske observasjoner, inngåtte tariffavtaler og forholdet mellom enkelte forutsetninger. De demografiske forutsetningene er basert på anbefaling fra Norsk Regnskapsstiftelse.

Konsernet endret i 2011 også klassifiseringen av netto pensjonskostnad i resultatregnskapet. Konsernet endret klassifiseringen av netto pensjonskostnad som lønnskostnader til å fordele netto pensjonskostnad på lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter. Konsernet mener at det endrede regnskapsprinsippet gir mer relevant informasjon for brukeren av regnskapet.

Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Hafslunds pensjonskasser, hvor Infratek inngår, forvalter fripolisene som knytter seg til opptjente rettigheter i kommunale ytelsesplaner. Infratek er økonomisk forpliktet til å justere fripolisene i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Fra tidspunktet for utstedelse av fripoliser opptjent i andre ytelsesplaner, er Infratek fritatt for ytterligere forpliktelser overfor den ansatte som fripolisen gjelder for. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunktet for utstedelse av fripoliser og skilles ut fra pensjonsforpliktelse og midler.

Som en følge av Infrateks kjøp av Fortums entreprenørvirksomhet ble Hafslunds eierandel i Infratek ASA redusert fra 64,6 prosent til 43,3 prosent. Dette medførte at Infratek søkte om uttreden av pensjonsordning i konsernforhold vedrørende ytelsesplaner i Hafslund konsernets to pensjonskasser i 2009. Det er etablert felles pensjonskasse etter prinsippene for uavhengige foretak i Lov 2005-06-10 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak m.v. (forsikringsloven) § 7-2.

Øvrige demografiske forutsetninger som er lagt til grunn ved beregningen av norske ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser er følgende; for dødelighet og uførhet benyttes livsforsikringsselskapenes tabell GAP2007.

Pensjonsmidlene er investert i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner, eiendom og pengemarkedsplasseringer. Obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter er utstedt av den norske stat, norske kommuner, finansinstitusjoner og foretak. Obligasjoner i utenlandsk valuta er valutasikret. Det er investert både i norske og utenlandske aksjer.

Pensjoner Sverige

Per 31. desember 2012 var det 419 ”tjänstemän” ansatt i Infrateks svenske selskap med ITP (Industrins och handelns tilläggspension) ytelsesplan. Alle ”tjänstemän” har i tillegg en ITPK innskuddsbasert plan. ”Tjänstemän” med lønn over SEK 521 000 kroner kan velge alternativ ITP i valgt forsikringsselskap. 9 ansatte har av historiske grunner en alternativ ITP plan med høyere ytelse relatert til alders-, familie og sykepensjon. Infratek har kjøpt forsikring hos Alecta som forvalter og administrerer ITP pensjonsforsikringen. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EFA-Sif, "Sveriges Ingenjörer och Ledarna", tilsvarende 0,8 % av lönn.

405 ”Kollektivänstallda” har Avtalspension SAF -LO; en innskuddsplan. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EIO-SEF og EIO-SEF tilsvarende 1,0 prosent av lønn. Innskuddsplanen for ”Kollektivänstallda” administreres av Fora.

Den ytelsesbaserte ordningen for Infrateks ansatte fungerer som en innskuddsordning for konsernet hvor årlige premier kostnadsføres løpende. Konsernet har ingen pensjonsforpliktelser utover betaling av årlige pensjonspremier. Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Fripolisene forvaltes av de selskap den ansatte har hatt pensjonsopptjening. Infratek har ingen forpliktelse etter at den ansatte har mottatt en fripolise.

Pensjoner Finland

Alle selskap i Finland er forpliktet til å tegne obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. De ansatte i Finland er omfattet av en obligatorisk tjenestepensjonsordning som er innskuddsbasert. Denne ordningen er forsikret i forsikringsselskapet Varma Pension Insurance Company.

59 ansatte i det finske datterselskapet hadde tidligere, før selskapet ble kjøpt av Infratek, en ytelsesbasert tilleggspensjon i Fortum Pension Foundation. Denne ytelsesbaserte ordningen sikret en definert pensjon for disse ansatte dersom den obligatoriske ordningen ikke dekket dette beløpet. Når Infratek Finland Oy ble kjøpt av Infratek ble denne ytelsesbaserte avtalen erstattet med en supplerende pensjonsavtale i forsikringsselskapet Mandatum Life i Finland. Denne supplerende pensjonsavtalen blir finansiert gjennom årlige pensjonspremier for å dekke medlemmenes opptjente pensjonsytelser. Premiene blir betalt av Infratek Finland Oy. Den årlige premien dekker de forventede kostnadene knyttet til den supplerende pensjonsordningen og ingen ytterligere forpliktelser er knyttet til selskapet.

For disse 59 ansatte eksisterer det også en betinget forpliktelse ved eventuell oppsigelse initiert fra selskapets side. For nærmere informasjon om denne betingede forpliktelsen, se note 28.