Resultatregnskap konsern
- 1 - generell informasjon
- 2 - sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
- 3 - finansiell risikostyreing
- 4 - viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
- 5 - segmentinformasjon
- 6 - varige driftsmidler
- 7 - immatrielle eiendeler
- 8 - anleggskontrakter
- 9 - varelager
- 10 - andre langsiktige fordringer
- 11 - kundefordringer og andre fordringer
- 12 - kontanter og kontantekvivalenter
- 13 - aksjekapital, overkursfond og resultat pr aksje
- 14 - leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
- 15 - langsiktig gjeld
- 16 - utsatt skattefordel
- 17 - pensjonskostnader, -forpliktelser og -midler
- 18 - transaksjoner med nærstående
- 19 - andre driftskostnader
- 20 - lønnskostnader
- 21 - godtgjørelse til ledende ansatte
- 22 - finanskostnader
- 23 - skattekostnad
- 24 - kontantstrøm fra driften
- 25 - virksomhetssammenslutning
- 26 - salg av datterselskaper
- 27 - garantiforpliktelser
- 28 - betingede forpliktelser
- 29 - hendelser etter balansedagen
- 30 - selskaper som inngår i konsolideringen
1. JANUAR - 31. DESEMBER
|
|||
Millioner kroner
|
Note
|
2012
|
2011
|
Driftsinntekter
|
2 810
|
2 890
|
|
Varekostnader
|
(1 291)
|
(1 342)
|
|
Lønnskostnader
|
(1 027)
|
(1 060)
|
|
Avskrivninger
|
(41)
|
(43)
|
|
Andre driftskostnader
|
(344)
|
(344)
|
|
Driftsresultat
|
108
|
101
|
|
Netto finansposter
|
(7)
|
(1)
|
|
Resultat før skattekostnad
|
101
|
100
|
|
Skattekostnad
|
(30)
|
(26)
|
|
Årsresultat fra videreført virksomhet
|
71
|
74
|
|
Årsresultat fra avviklet virksomhet
|
-
|
(4)
|
|
Årsresultat
|
71
|
71
|
|
Utvidet resultat
|
|||
Omregningsdifferanser
|
(9)
|
(1)
|
|
Estimatendring pensjoner
|
343
|
(197)
|
|
Utvidet resultat før skattekostnad
|
334
|
(198)
|
|
Skattekostnad knyttet til utvidet resultat
|
(96)
|
55
|
|
Utvidet årsresultat
|
238
|
(143)
|
|
Årets totalresultat
|
309
|
(72)
|
|
Tilordnet årsresultat:
|
|||
Eiere av morselskapet
|
71
|
71
|
|
Ikke - kontrollerende eierinteresser
|
-
|
-
|
|
Tilordnet totalresultat:
|
|||
Eiere av morselskapet
|
309
|
(72)
|
|
Ikke - kontrollerende eierinteresser
|
-
|
-
|
|
Årsresultat per aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer
|
|||
Resultat per aksje videreført virksomhet (=utvannet resultat per aksje)
|
1,1
|
1,1
|
|
Resultat per aksje avhendet virksomhet (= utvannet resultat per aksje)
|
1,1
|
1,1
|
|
Note 1-30 følger etter årsregnskapet og er en integrert del av dette.
|
NOTE 1
|
GENERELL INFORMASJON
|
|||||||
Infratek ASA og dets datterselskaper (samlet referert til som konsernet) er en ledende leverandør av tjenester knyttet til bygging, drifting og sikring av infrastruktur i Norge, Sverige og Finland. Konsernets virksomhet er rettet mot bedriftsmarkedet; først og fremst kraftnetteiere og energiselskaper, telekomeiere, offentlig sektor, olje- og gass-sektoren, eiendomsbesittere og varehandelen.
|
||||||||
Forretningsområdet Lokal Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett,vei- og gatebelysning, fiber/telekom,fjernvarme og jernbane.
|
||||||||
Forretningsområdet Sentral Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden; produkter og tjenester innen transformatorstasjoner, kabler og kraftlinjer for høyere spenning.
|
||||||||
Forretningsområdet Sikkerhet leverer tekniske sikkerhetsløsninger som alarmanlegg, tv-overvåkning, adgangskontrollanlegg, integrerte sikkerhetsløsninger og elektronisk varesikring. Forretningsområdet Sikkerhet utfører også elsikkerhetstjenester på vegne av Det lokale eltilsyn hos netteiere.
|
||||||||
Konsernet driver sin virksomhet gjennom datterselskaper. Infratek ASA har sitt hovedkontor i Oslo. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 5. desember 2007 etter en utskillelse av forretningsområdet Tekniske tjenester fra Hafslund konsernet.
|
NOTE 2
|
SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE
|
|||||||
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet framgår av beskrivelsen.
|
||||||||
Selskapet er et allmennaksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Breivollveien 31, Oslo. Selskapet er notert på Oslo Børs.
|
||||||||
2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen
|
||||||||
Konsernregnskapet til Infratek ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC) som fastsatt av EU. For det avlagte konsernregnskapet er det ingen forskjeller mellom IFRS som fastsatt av EU og IASB.
|
||||||||
Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kostprinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) til virkelig verdi over resultatet. Disse forskjellene har ingen påvirkning på årsregnskapet til Infratek konsernet for 2012 med unntak av opsjonsverdi knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Säkerhet Sverige AB, og Eiendomssikring AS, se note 15 og 25. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.
|
||||||||
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
|
||||||||
2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger
|
||||||||
a) Nye og endrede regnskapsstandarder som er tatt i bruk av konsernet:
|
||||||||
Det er ingen nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for 2012-årsregnskapet som er vurdert å ha eller forventet å få en vesentlig påvirkning på konsernet. Se for øvrig punkt 2.2 vedrørende endring av regnskapsprinsipper.
|
||||||||
b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse.
|
||||||||
· IAS 19 "Employee Benefits" ble foreslått endret i juni 2011 med virkning fra 1. januar 2013, med mulighet for tidliganvendelse. Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat når disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til pensjoner og bokfører alle estimatavvik i utvidet resultat, se omtale under punkt 2.2, Endring i regnskapsprinsipper. Konsernet har ennå ikke implementert beregningsmetoden for netto rentebeløp, men endringen forventes ikke å ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.
|
||||||||
· IFRS 9 "Financial Instruments" regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene ved de kontraktfestede kontantstrømmer fra instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for finansielle forpliktelser, er at den delen av endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapets egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for i resultatregnskapet, dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil i resultatmålingen. Endringene forventes ikke å ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.
|
||||||||
· IFRS 10 "Consolidated Financial Statements" er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10, men standarden antas ikke å ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.
|
||||||||
· IFRS 11 er standarden som vil erstatte IAS 31. Bruttometoden opphører med innføring av IFRS 11, men dette innebærer ikke at felles kontroll alltid skal innregnes etter egenkapitalmetoden. IFRS 11 har to hovedkategorier av felles kontroll: Joint Ventures og Joint Operations. For Joint Ventures skal felles kontroll innregnes etter egenkapitalmetoden, men ved Joint Operations skal partene innregne sine rettigheter i eiendeler og forpliktelser som inngår i samarbeidet. For Joint Operations kan regnskapsføring i noen tilfeller bli lik som bruttometoden under IAS 31, men ikke alltid. Konsernet har ikke vurdert alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 11. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2014 og senere. Det forventes ikke at IFRS 11 vil ha en vesentlig effekt på konsernregnskapet.
|
||||||||
· IFRS 12 "Disclosures of Interest in Other Entities" inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål "SPE" og andre ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkningen av IFRS 12. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2014 og senere.
|
||||||||
· IFRS 13 "Fair Value Measurement" definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRSer. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 13, men standarden forventes ikke å ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.
|
||||||||
· IAS 1 "Presentasjon av finansregnskap" er endret og medfører at poster i utvidet resultat skal deles inn i to grupper, de som senere omklassifiseres over resultatet og de som ikke gjør det. Endringen påvirker ikke hvilke poster som skal inkluderes i utvidet resultat.
|
||||||||
For øvrig er det ingen andre IFRS'er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.
|
||||||||
2.2 Konsolideringsprinsipper
|
||||||||
a) Datterselskaper
|
||||||||
Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører.
|
||||||||
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutning kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
|
||||||||
Når virksomheten erverves i flere trinn skal eierandelen fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.
|
||||||||
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
|
||||||||
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen.
|
||||||||
Konserninterne transaksjoner, mellomværende, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselement i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapsprinsipper i datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
|
||||||||
b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll
|
||||||||
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
|
||||||||
c) Avhending av datterselskaper
|
||||||||
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultat.
|
||||||||
Endring i regnskapsprinsipper
|
||||||||
Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til regnskapsføring av pensjoner. Konsernet har endret fra å føre estimatavvik, som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige gjenværende opptjeningstid, til å føre estimatavvik som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata over utvidet resultat etter avsetning for utsatt skatt.
|
||||||||
I tillegg har konsernet endret klassifisering av netto pensjonskostnad i resultatregnskapet. Konsernet har endret klassifiseringen av netto pensjonskostnad som lønnskostnader til å fordele netto pensjonskostnad på lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter. Konsernet mener at det endrede regnskapsprinsippet gir mer relevant informasjon for brukeren av regnskapet.
|
||||||||
2.3 Segmentinformasjon
|
||||||||
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.
|
||||||||
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
|
||||||||
a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
|
||||||||
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
|
||||||||
b) Transaksjoner og balanseposter
|
||||||||
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres som finans.
|
||||||||
c) Konsernselskaper
|
||||||||
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
|
||||||||
i) Balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen.
|
||||||||
ii) Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen).
|
||||||||
iii) Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.
|
||||||||
Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.
|
||||||||
2.5 Varige driftsmidler
|
||||||||
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet.
|
||||||||
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
|
||||||||
Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi med årlige avskrivningssatser som følger:
|
||||||||
Påkostninger leide lokaler*
|
7-10 %
|
|||||||
Driftsløsøre, inventar, transportmidler, etc.
|
20 - 33 %
|
|||||||
IT-utstyr (Hardware)
|
33 %
|
|||||||
*) Påkostninger leide lokaler blir avskrevet i henhold til lengden på det aktuelle lokalets leiekontrakt.
|
||||||||
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 2.7).
|
||||||||
Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
|
||||||||
2.6 Immaterielle eiendeler
|
||||||||
a) Goodwill
|
||||||||
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.
|
||||||||
For senere vurdering av behov for nedskrivning av goodwill blir goodwill på oppkjøpstidspunktet allokert til aktuelle kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet hvor goodwill oppstod. Hver enhet eller gruppe av enheter hvor goodwill har blitt allokert representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål.
|
||||||||
Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Eventuell nedskrivning kostnadsføres og blir ikke reversert i påfølgende perioder.
|
||||||||
b) Programvare og lisenser
|
||||||||
Programvare og lisenser består av investeringer knyttet til konsernets ERP system (IFS) som er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger, samt etablering av egen IKT plattform. ERP systemet har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over ti år basert på en forventning om faktisk utnyttbar levetid.
|
||||||||
2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler
|
||||||||
Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.
|
||||||||
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på anleggsmidler (unntatt goodwill).
|
||||||||
2.8 Finansielle eiendeler
|
||||||||
Konsernet har kun finansielle eiendeler i kategorien utlån og fordringer. Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Utlån og fordringer klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Om det sistnevnte er tilfelle, klassifiseres de som anleggsmidler.
|
||||||||
Normale kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge den aktuelle eiendelen. Alle finansielle eiendeler balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader.
|
||||||||
2.9 Varer
|
||||||||
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut-metoden (FIFO).
|
||||||||
2.10 Kundefordringer
|
||||||||
Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler.
|
||||||||
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntrufne tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventete kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente.
|
||||||||
2.11 Kontanter og kontantekvivalenter
|
||||||||
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
|
||||||||
2.12 Leverandørgjeld
|
||||||||
Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.
|
||||||||
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden.
|
||||||||
2.13 Aksjekapital og overkurs
|
||||||||
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Kostnader knyttet direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner, føres som en reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
|
||||||||
2.14 Betalbar og utsatt skatt
|
||||||||
Skattekostnaden for en periode består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Hvis det er tilfelle, blir skatten også ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak er vedtatt av skattemyndigheter på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og generer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregning av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevet i selvangivelsen der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger.
|
||||||||
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt beregnes ikke på goodwill. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
|
||||||||
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid.
|
||||||||
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
|
||||||||
2.15 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte
|
||||||||
a) Pensjonsforpliktelser
|
||||||||
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser slik disse fastsettes ved periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.
|
||||||||
Ytelsesplan
|
||||||||
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, uførhet og frivillig avgang. Diskonteringsrenten er fastsatt på bakgrunn av renten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet hensyntatt gjennomsnittlig gjenværende løpetid.
|
||||||||
Aktuarmessige tap og gevinster som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende mot utvidet resultat, etter avsetning for utsatt skatt. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner som gis med tilbakevirkende kraft, det vil si hvor opptjening av rettigheten ikke er betinget av videre opptjeningstid, resultatføres direkte. Endring som ikke gis med tilbakevirkende kraft resultatføres over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift inngår som en del av pensjonsforpliktelsen og som en del av estimatavviket som vises i totalresultatet.
|
||||||||
Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger som dekkes over drift er klassifisert som langsiktig gjeld. Periodens netto pensjonskostnad fordeles mellom lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter.
|
||||||||
Innskuddsplan
|
||||||||
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler konsernet innskudd til privat administrerte forsikringsordninger for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd balanseføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.
|
||||||||
Innskuddsbaserte pensjonsordninger finnes bokført i både norske, svenske og finske datterselskap.
|
||||||||
b) Sluttvederlag
|
||||||||
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til en eller flere ansatte i henhold til en formell, detaljert plan som ikke kan trekkes tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder etter balansedagen, diskonteres til nåverdi.
|
||||||||
2.16 Avsetninger
|
||||||||
Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for framtidige driftstap.
|
||||||||
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
|
||||||||
Avsetninger måles til nåverdien av forventete utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
|
||||||||
2.17 Inntektsføring
|
||||||||
Inntekter resultatføres som følger:
|
||||||||
a) Salg av varer og tjenester
|
||||||||
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatte betalinger, fratrukket merverdiavgift, returer, rabatter og prisavslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntektene kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene forbundet med transaksjonen vil tilflyte konsernet.
|
||||||||
b) Anleggskontrakter
|
||||||||
Kontraktskostnader resultatføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. Dersom kontraktsfortjenesten på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kontraktskostnadene vil overskride kontraktsinntekten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart.
|
||||||||
Kontraktsendringer, krav og insentivbaserte betalinger er inkludert i kontraktsinntektene i den grad de er avtalt med kunden og kan måles pålitelig.
|
||||||||
Konsernet anvender løpende avregning. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader for anleggskontrakten i forhold til totalt estimerte kostnader. Ved fastsettelsen av fullføringsgraden ses det bort fra påløpte kostnader som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse kostnadene klassifiseres som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.
|
||||||||
For kontrakter hvor kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), overstiger fakturerte beløp, balanseføres det overskytende som kundefordringer. For kontrakter hvor fakturerte beløp overstiger kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), balanseføres det overskytende som leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.
|
||||||||
c) Royalty
|
||||||||
Royalty resultatføres når de opptjenes, i samsvar med reelt innhold i den underliggende avtalen.
|
||||||||
2.18 Leieavtaler
|
||||||||
Leiekontrakter der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger fra operasjonelle leieavtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
|
||||||||
Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansiell leasing. Finansiell leasing balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnaden, klassifiseres som annen kortsiktig gjeld og annen langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over den forventede levetid eller leieperiode dersom denne er kortere.
|
||||||||
2.19 Utbytte
|
||||||||
Utbytteutbetalinger til aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er vedtatt av generalforsamlingen.
|
||||||||
2.20 Renteinntekter
|
||||||||
Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente. Ved nedskrivning av lån og fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats.
|
NOTE 3
|
FINANSIELL RISIKOSTYREING
|
|||||
Konsernets virksomhet innebærer primært eksponering mot valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernet er ikke eksponert for finansiell prisrisiko av betydning.
|
||||||
Risikostyringen i konsernet skal gjennom synliggjøring og bevisst styring av både finansielle og operasjonelle risikofaktorer støtte opp under verdiskapingen i konsernet og sikre en fortsatt solid finansiell plattform. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sitt ansvarsområde. For omtale av øvrige risikoområder konsernet er eksponert mot, se Styrets beretning og retningslinjer for Eierstyring og selskapsledelse.
|
||||||
a) Valutarisiko
|
||||||
Infratek er i liten grad operasjonelt influert av valutasvingninger, da virksomheten i begrenset grad har hatt kjøp i utenlandsk valuta eller handel over landegrensene. Når vesentlig valutarisiko oppstår vurderes denne særskilt og sikres evt. gjennom terminkontrakter e.l.
|
||||||
Konsernet driver virksomhet i Norge, Sverige og Finland og er derav regnskapsmessig eksponert mot omregningsvalutarisiko fra SEK og EUR til NOK. Egenkapital i utenlandske datterselskap valutasikres ikke, og kursendringer får effekt på konsernets egenkapital. Konsernet hadde pr. 31. desember 2012 kun mindre omfang av finansielle derivater for valutasikring.
|
||||||
Bokført omregningsdifferanse i 2012 var -9 millioner (-1 millioner). Tabellen nedenfor viser effekten på konsernets agio tap / gevinst ved pluss og minus 10 prosent endring i SEK og EUR valuta vs. benyttet valuta for regnskapsåret 2012. Dette knytter seg til sin helhet til omregningsdifferanser, og inngår kun som en del av utvidet resultatet og ikke som en del av årsresultatet.
|
||||||
Sensitivitetsanalyse omregningsdifferanser
|
||||||
Valuta
|
Endring i valutakurs
|
|||||
Millioner kroner
|
+10%
|
-10%
|
||||
Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital
|
SEK
|
28
|
(28)
|
|||
Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital
|
EUR
|
8
|
(8)
|
|||
Sum påvirkning utvidet resultat og egenkapital
|
36
|
(36)
|
||||
b) Renterisiko
|
||||||
Konsernets driftsinntekter og kontantstrøm fra operasjonell virksomhet er i begrenset grad påvirket av renteendringer. Renteendringer kan imidlertid påvirke kundenes investeringsvilje og derav indirekte påvirke konsernets driftsinntekter og kontantstrøm. Per 31. desember 2012 er konsernet primært eksponert for renterisiko i forhold til overskuddslikviditet. Konsernet hadde en netto kontantbeholdning på 244 millioner kroner ved utgangen av 2012 og renteinntekter på 3 millioner. Endring i NIBOR, STIBOR og EURIBID vil påvirke forrentingen på balanseført overskuddslikviditet samt konsernets kapitalkostnad. Som eksempel endret NIBOR 1 uke seg gjennom 2012 fra 2,01 prosent den 2. januar til 1,75 prosent den 31. desember. Gitt konsernets kontantbeholdning ved utgangen av 2012 ville dette medført et renteinntektsintervall på 4,9 til 4,3 millioner. Konsernets renteinntekter og kostnader følger den generelle utviklingen i henholdsvis det norske, svenske og finske pengemarkedet. Konsernet har ikke benyttet rentesikringsinstrumenter, og i svært begrenset grad valutasikringsinstrumenter. Konsernet har ikke vesentlig rentebærende eiendeler eller gjeld.
|
||||||
c) Likviditetsrisiko
|
||||||
Likviditetsrisiko oppstår dersom det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og finansielle forpliktelser. Virksomheten i Infratek er utsatt for sesongsvingninger som kan påvirke kontantstrømmen. Konsernet har historisk sett hatt tilfredsstillende styring av arbeidskapitalen. Per 31. desember 2012 hadde konsernet en netto kontantbeholdning på 244 millioner kroner. I tillegg har Infratek en ubenyttet kassekreditt på 100 millioner kroner i DNB Bank ASA som er løpende med 1 måneders gjensidig oppsigelsestid. Infrateks låneavtale med DNB Bank ASA stiller krav til finansielle nøkkeltall. Konsernets kassekreditt forutsetter en bokført egenkapitalandel på 20 prosent. Avtalen inneholder videre enkelte begrensninger vedrørende selskapsrettslige endringer som fusjon/fisjon, vesentlig kjøp/salg av aktiva, kapitalendringer, samt omsettelighetsbegrensninger eller heftelser (pant) vedrørende konsernets aktiva. Långiver plikter å samtykke så sant det ikke foreligger sakelig grunn. Konsernet har også konsernkontosystemer og kontoer med kortsiktige kredittrammer på datterselskapsnivå mot konsernets totale kontantbeholdning. Konsernets kontantstrøm fra driften har i 2012 vært positiv som følge av positivt resultatbidrag. Infratek møter alle krav som er satt i låneavtale. Samlet sett sikrer dette en god likviditetstilgang for konsernet. Per 31. desember 2012 har konsernet ikke langsiktig gjeld av betydning. Forfall av langsiktige og kortsiktige gjeldsposter er gjengitt nedenfor.
|
||||||
Forfallsanalyse langsiktig gjeld
|
||||||
2011
|
1-3 år
|
3-5 år
|
5 år og senere
|
Forfall ikke fastsatt
|
||
Millioner kroner
|
Sum
|
|||||
Andre langsiktige lån
|
15
|
-
|
-
|
-
|
15
|
|
Sum langsiktige lån
|
15
|
-
|
-
|
-
|
15
|
|
2012
|
1-3 år
|
3-5 år
|
5 år og senere
|
Forfall ikke fastsatt
|
||
Millioner kroner
|
Sum
|
|||||
Andre langsiktige lån
|
10
|
-
|
-
|
-
|
10
|
|
Sum langsiktige lån
|
10
|
-
|
-
|
-
|
10
|
|
Forfallsanalyse kortsiktig gjeld
|
||||||
2011
|
||||||
Millioner kroner
|
0-30 dager
|
30-60 dager
|
60-90 dager
|
90-120 dager
|
>120 dager
|
Sum
|
Leverandørgjeld
|
196
|
6
|
1
|
-
|
1
|
204
|
Annen kortsiktig gjeld
|
142
|
-
|
118
|
-
|
84
|
344
|
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
338
|
6
|
119
|
-
|
85
|
548
|
2012
|
||||||
Millioner kroner
|
0-30 dager
|
30-60 dager
|
60-90 dager
|
90-120 dager
|
>120 dager
|
Sum
|
Leverandørgjeld
|
171
|
6
|
2
|
1
|
-
|
180
|
Annen kortsiktig gjeld
|
157
|
-
|
130
|
-
|
78
|
365
|
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
328
|
6
|
132
|
1
|
78
|
545
|
d) Kredittrisiko
|
||||||
Kredittrisiko er risikoen for at kundene ikke kan gjøre opp sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko anses som del av forretningsmessig risiko og følges opp som del av løpende drift. Infratek har etablert prosedyrer for kredittvurdering av så vel større kunder som leverandører. Historisk har det vært ubetydelige tap på fordringer og dagens kredittrisiko anses som akseptabel. Konsernets maksimale kreditteksponering utgjør regnskapsført verdi av fordringer og bankinnskudd.
|
||||||
Forfallsanalyse langsiktige fordringer
|
||||||
2011
|
1-3 år
|
3-5 år
|
5 år og senere
|
Forfall ikke fastsatt
|
||
Millioner kroner
|
Sum
|
|||||
Innskutt kjernekapital pensjonskasser
|
-
|
-
|
-
|
17
|
17
|
|
Ansvarlig lån pensjonskasser
|
-
|
-
|
-
|
2
|
2
|
|
Andre langsiktige fordringer
|
1
|
-
|
-
|
-
|
1
|
|
Sum langsiktige lån
|
1
|
-
|
-
|
19
|
20
|
|
2012
|
1-3 år
|
3-5 år
|
5 år og senere
|
Forfall ikke fastsatt
|
||
Millioner kroner
|
Sum
|
|||||
Innskutt kjernekapital pensjonskasser
|
-
|
-
|
-
|
18
|
18
|
|
Ansvarlig lån pensjonskasser
|
-
|
-
|
-
|
2
|
2
|
|
Andre langsiktige fordringer
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|
Sum langsiktige lån
|
-
|
-
|
-
|
20
|
20
|
|
Forfallsanalyse kortsiktige fordringer
|
||||||
2011
|
||||||
Millioner kroner
|
0-30 dager
|
30-60 dager
|
60-90 dager
|
90-120 dager
|
>120 dager
|
Sum
|
Kundefordringer
|
440
|
5
|
1
|
9
|
4
|
459
|
Påløpte, ikke fakturerte inntekter
|
232
|
-
|
-
|
-
|
-
|
232
|
Andre fordringer
|
15
|
-
|
-
|
-
|
-
|
15
|
Sum kundefordringer og andre fordringer
|
687
|
5
|
1
|
9
|
4
|
706
|
2012
|
||||||
Millioner kroner
|
0-30 dager
|
30-60 dager
|
60-90 dager
|
90-120 dager
|
>120 dager
|
Sum
|
Kundefordringer
|
437
|
9
|
3
|
4
|
12
|
465
|
Påløpte, ikke fakturerte inntekter
|
209
|
-
|
-
|
-
|
-
|
209
|
Andre fordringer
|
34
|
-
|
-
|
-
|
-
|
34
|
Sum kundefordringer og andre fordringer
|
680
|
9
|
3
|
4
|
12
|
708
|
Alle kundefordringer over 30 dager er forfalt.
|
||||||
Endringer avsetning til tap på kundefordringer gjennom året
|
||||||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
||||
Inngående balanse avsetning tap på fordringer
|
(8)
|
(4)
|
||||
Avsetning til tap på kundefordringer gjennom året
|
(1)
|
(5)
|
||||
Faktiske tap i perioden
|
1
|
1
|
||||
Utgående balanse avsetning tap på fordringer
|
(8)
|
(8)
|
||||
e) Kategori av finansielle instrumenter
|
||||||
Konsernet har følgende kategorier av finansielle instrumenter:
|
||||||
2011
|
||||||
Millioner kroner
|
Utlån og fordringer
|
Sum
|
||||
Eiendeler
|
||||||
Andre langsiktige fordringer
|
20
|
20
|
||||
Kundefordringer og andre fordringer (eksklusive forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke fakturerte inntekter) 1)
|
474
|
474
|
||||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
300
|
300
|
||||
Sum eiendeler
|
794
|
794
|
||||
Millioner kroner
|
Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost
|
Sum
|
||||
Forpliktelser
|
||||||
Langsiktige lån
|
15
|
15
|
||||
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (eksklusive lovpålagte forpliktelser) 2)
|
430
|
430
|
||||
Sum forpliktelser
|
445
|
445
|
||||
2012
|
||||||
Millioner kroner
|
Utlån og fordringer
|
Sum
|
||||
Eiendeler
|
||||||
Andre langsiktige fordringer
|
20
|
20
|
||||
Kundefordringer og andre fordringer (eksklusive forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke fakturerte inntekter) 1)
|
478
|
478
|
||||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
244
|
244
|
||||
Sum eiendeler
|
742
|
742
|
||||
Millioner kroner
|
Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost
|
Sum
|
||||
Forpliktelser
|
||||||
Langsiktige lån
|
10
|
10
|
||||
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (eksklusive lovpålagte forpliktelser) 2)
|
336
|
336
|
||||
Sum forpliktelser
|
346
|
346
|
||||
1) Forskuddsbetalinger og påløpte, ikke fakturerte inntekter er utelatt fra fordringsposten i balansen, ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter
|
||||||
2) Lovpålagte forpliktelser og forskuddsfakturert beløp er ekskludert fra leverandørgjeld og annen gjeld i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter
|
||||||
Pålydende minus nedskrivninger på inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postens virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
|
||||||
f) Kapitalstyring
|
||||||
Konsernets kapital skal styres med mål om å trygge fortsatt drift, ivareta og videreutvikle konsernets verdier og sikre god kredittrating og dermed lånebetingelser i forhold til den virksomhet konsernet driver. Konsernet har en solid kapitalstruktur og vil over tid søke en kapitalstruktur tilpasset konsernets virksomhet for å redusere kapitalkostnadene, eksempelvis gjennom økt utbytte, tilbakekjøp av aksjer, utstede nye aksjer eller opptak av rentebærende lån relatert til kjøp av virksomhet.
|
||||||
Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å følge utviklingen i konsernets kontantbeholdning og konsernets gjeldsgrad, definert som netto rentebærende gjeld delt på sum egenkapital og netto rentebærende gjeld. Konsernets gjeldsgrad skal ikke overstige konsernets gjeldbetjeningsevne som vil avhenge av konsernets fremtidige ventede inntjening og investeringsnivå, samt det rentenivå konsernet kan oppnå.
|
||||||
Gjeldsgrad
|
||||||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
||||
Rentebærende gjeld
|
10
|
14
|
||||
Minus kontanter og kontantekvivalenter
|
(244)
|
(300)
|
||||
Netto rentebærende gjeld (kontanter)
|
(234)
|
(286)
|
||||
Total egenkapital inklusive minoritet
|
697
|
484
|
||||
Sum egenkapital og netto rentebærende gjeld
|
463
|
198
|
||||
Gjeldsgrad
|
2,2 %
|
7,1 %
|
NOTE 4
|
VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER
|
|||||||
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres fortløpende og er basert på historiske data og andre faktorer, herunder forventinger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør antagelser knyttet til fremtiden i sin utarbeidelse av regnskapet. Regnskapsmessige estimater samsvarer sjelden fullt ut med endelige utfall. Forskjeller som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent dersom de vedrører denne perioden. Vedrører forskjellen både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på de aktuelle perioder.
|
||||||||
Estimater og antagelser som kan representere en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi av eiendeler og gjeldsposter i løpet av kommende regnskapsår drøftes nedenfor.
|
||||||||
Inntektsføring
|
||||||||
Regnskapsføring av inntekter fra fastpriskontrakter skjer etter løpende avregning metode. Løpende inntektsføring av prosjekter medfører usikkerhet idet man baserer seg på estimater og vurderinger. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet når det gjelder fremdrift på gjenværende arbeid, tvister, garantiarbeid, sluttprognose mv. Endelig resultat kan derfor avvike fra forventet resultat. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte mangler, samt eventuelle tvister med kunder.
|
||||||||
Estimert verdifall på goodwill
|
||||||||
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved beregninger av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (se også note 7).
|
||||||||
Inntektsskatt
|
||||||||
Konsernet skattelegges for inntekt i flere land. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfallet i en sak avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås.
|
||||||||
Pensjoner
|
||||||||
Nåverdien av pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesordninger avhenger av ulike faktorer som er bestemt av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Forutsetningene som benyttes ved beregning av netto pensjonskostnad inkluderer diskonteringsrenten. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke balanseført verdi av pensjonsforpliktelsene.
|
||||||||
Konsernet bestemmer egnet diskonteringsrente ved utgangen av hvert år. Dette er renten som skal brukes til å beregne nåverdien av fremtidige estimerte utgående kontantstrømmer som kreves for å gjøre opp pensjonsforpliktelsen. Ved fastsettelse av egnet diskonteringsrente, ser konsernet hen til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet som er utstedt i den valuta pensjonen blir utbetalt i, og som har forfall tilnærmet lik den relaterte pensjonsforpliktelsen. En del andre pensjonsforutsetninger er delvis basert på markedsbetingelser. Tilleggsinformasjon er gitt i note 17.
|
||||||||
Andre poster
|
||||||||
Andre poster som påvirkes av estimater er antatt brukstid for driftsmidler, goodwill, eventuell utnyttelse av utsatt skattefordel og beregning av verdi på opsjoner knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Säkerhet Sverige AB og Eiendomssikring AS (se også note 25).
|
NOTE 5
|
SEGMENTINFORMASJON
|
|||||||
Konsernledelsen utgjør konsernets øverste beslutningstaker. Driftssegmentene baseres på den rapporteringen konsernledelsen styrer etter når den tilordner ressurser og vurderer lønnsomhet.
|
||||||||
Konsernets konsernstruktur består av tre forretningsområder; Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet, basert på virksomhetens leveranse av produkter og tjenester. Infratek har finansielt rapportert innen følgende segmenter basert på produkter i 2012: Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet, samt basert på geografi.
|
||||||||
Segmentinformasjon presenteres for konsernets virksomhetsområder. Virksomhetssegmentene gjenspeiler inndelingen i produktgrupper og er basert på konsernets interne rapporteringsstruktur. Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på justert driftsresultat (EBIT). Målemetoden ekskluderer effekten av engangskostnader når kostnadene er et resultat av en isolert hendelse som antas å ikke ville gjenta seg. I segmenttabellen er slike kostnader rapportert som en del av segmentet Øvrig (konsern). Konsernet har i 2011 og 2012 hatt kostnader knyttet til manglende videreutleie av konsernets hovedkontor som er belastet Øvrig.
|
||||||||
Under følger en oversikt over virksomhetssegmentene:
|
||||||||
Lokal Infrastruktur: Omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett, vei- og gatebelysning, fiber/telekom, fjernvarme og jernbane. Tjenestene innen forretningsområdet er organisert i tre regioner i Sverige og en region i Norge.
|
||||||||
Sentral Infrastruktur: Omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden; produkter og tjenester innen transformatorstasjoner, kabler og kraftlinjer for høyere spenning.
|
||||||||
Sikkerhet: Leverer tekniske sikkerhetsløsninger som alarmanlegg, tv-overvåkning, adgangskontrollanlegg, integrerte sikkerhetsløsninger og elektronisk varesikring. Forretningsområdet utfører også elsikkerhetstjenester på vegne av Det lokale eltilsyn hos kraftnetteiere. Sikkerhet er etablert i Norge, Sverige og Finland.
|
||||||||
Øvrig (konsern): Dette segmentet består hovedsakelig av konsernkostnader i form av påløpte kostnader i morselskapet Infratek ASA knyttet mot styret, konsernsjef og konsernøkonomi, løpende finansiell rapportering, kostnader forbundet med å være børsnotert samt manglende videreutleie av konsernets hovedkontor. Infratek ASA er lokalisert i Norge.
|
||||||||
Eliminering: Dette består av elimineringer av konserninternt salg.
|
||||||||
Segmentinformasjon
|
||||||||
Millioner kroner
|
Lokal Infrastruktur
|
Sentral Infrastruktur
|
Sikkerhet
|
Øvrig
|
Elimineringer
|
Konsern
|
||
2011
|
||||||||
Eksternt salg
|
1 981
|
602
|
305
|
3
|
-
|
2 890
|
||
Salg mellom segmentene
|
8
|
9
|
1
|
10
|
(29)
|
-
|
||
Driftsinntekter
|
1 989
|
611
|
306
|
13
|
(29)
|
2 890
|
||
Varekostnader
|
(959)
|
(281)
|
(93)
|
-
|
(10)
|
(1 342)
|
||
Bruttofortjeneste
|
1 030
|
330
|
214
|
13
|
(39)
|
1 548
|
||
Lønnskostnader
|
(679)
|
(229)
|
(132)
|
(20)
|
-
|
(1 060)
|
||
Andre driftskostnader
|
(239)
|
(82)
|
(56)
|
(6)
|
39
|
(343)
|
||
Driftsresultat før avskrivninger
|
112
|
19
|
27
|
(13)
|
-
|
144
|
||
Avskrivninger
|
(26)
|
(7)
|
(3)
|
(7)
|
-
|
(43)
|
||
Driftsresultat
|
86
|
12
|
23
|
(20)
|
-
|
100
|
||
Finanskostnader
|
(3)
|
(1)
|
5
|
(2)
|
-
|
(1)
|
||
Resultat før skatt
|
83
|
11
|
29
|
(22)
|
-
|
101
|
||
Skattekostnad
|
(23)
|
(3)
|
(6)
|
6
|
-
|
(26)
|
||
Resultat fra avviklet virksomhet
|
(4)
|
-
|
-
|
-
|
-
|
(4)
|
||
Årsresultat
|
57
|
8
|
22
|
(16)
|
-
|
71
|
||
Millioner kroner
|
Lokal Infrastruktur
|
Sentral Infrastruktur
|
Sikkerhet
|
Øvrig
|
Elimineringer
|
Konsern
|
||
2012
|
||||||||
Eksternt salg
|
1 892
|
591
|
319
|
9
|
-
|
2 810
|
||
Salg mellom segmentene
|
2
|
1
|
2
|
13
|
(17)
|
-
|
||
Driftsinntekter
|
1 894
|
591
|
321
|
22
|
(17)
|
2 810
|
||
Varekostnader
|
(905)
|
(282)
|
(97)
|
(2)
|
(5)
|
(1 291)
|
||
Bruttofortjeneste
|
990
|
310
|
224
|
19
|
(23)
|
1 520
|
||
Lønnskostnader
|
(615)
|
(235)
|
(138)
|
(40)
|
-
|
(1 027)
|
||
Andre driftskostnader
|
(247)
|
(67)
|
(58)
|
5
|
23
|
(344)
|
||
Driftsresultat før avskrivninger
|
128
|
8
|
29
|
(16)
|
-
|
149
|
||
Avskrivninger
|
(25)
|
(6)
|
(3)
|
(8)
|
(41)
|
|||
Driftsresultat
|
103
|
2
|
26
|
(24)
|
-
|
108
|
||
Finanskostnader
|
(2)
|
(2)
|
-
|
(3)
|
-
|
(7)
|
||
Resultat før skatt
|
101
|
0
|
26
|
(27)
|
-
|
101
|
||
Skattekostnad
|
(31)
|
(0)
|
(7)
|
8
|
-
|
(30)
|
||
Resultat fra avviklet virksomhet
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
||
Årsresultat
|
70
|
0
|
19
|
(18)
|
-
|
71
|
||
Arbeidskapital per 31. desember og investeringer for året:
|
||||||||
Millioner kroner
|
Infrastruktur
|
Sikkerhet
|
Øvrig
|
Konsern
|
||||
2011
|
||||||||
Arbeidskapital
|
163
|
36
|
1
|
200
|
||||
Periodens anskaffelser
|
36
|
1
|
8
|
45
|
||||
Millioner kroner
|
Infrastruktur
|
Sikkerhet
|
Øvrig
|
Konsern
|
||||
2012
|
||||||||
Arbeidskapital
|
177
|
37
|
(23)
|
192
|
||||
Periodens anskaffelser
|
32
|
1
|
5
|
39
|
||||
Omsetning til nærstående parter inkludert i segmentene - utgjør mer enn 10% av omsetningen (se også note 18)
|
||||||||
Millioner kroner
|
Infrastruktur
|
Sikkerhet
|
Øvrig
|
Konsern
|
||||
2011
|
||||||||
Omsetning til Hafslund
|
480
|
73
|
-
|
553
|
||||
Omsetning til Fortum
|
706
|
1
|
-
|
707
|
||||
Millioner kroner
|
Infrastruktur
|
Sikkerhet
|
Øvrig
|
Konsern
|
||||
2012
|
||||||||
Omsetning til Hafslund
|
452
|
67
|
-
|
519
|
||||
Omsetning til Fortum
|
533
|
10
|
-
|
543
|
||||
Segmentinformasjon etter geografi
|
||||||||
Millioner kroner
|
Norge
|
Sverige
|
Finland
|
Øvrig
|
Elimineringer
|
Konsern
|
||
2011
|
||||||||
Eksternt salg
|
1 250
|
1 451
|
186
|
3
|
-
|
2 890
|
||
Driftsresultat
|
71
|
39
|
11
|
(20)
|
-
|
101
|
||
Årsresultat
|
46
|
32
|
8
|
(16)
|
-
|
70
|
||
-
|
||||||||
Arbeidskapital
|
69
|
101
|
30
|
1
|
-
|
200
|
||
Periodens anskaffelser
|
18
|
18
|
1
|
8
|
-
|
45
|
||
2012
|
||||||||
Eksternt salg
|
1 285
|
1 392
|
129
|
5
|
-
|
2 810
|
||
Driftsresultat
|
107
|
22
|
6
|
(27)
|
-
|
108
|
||
Årsresultat
|
75
|
13
|
4
|
(21)
|
-
|
71
|
||
Arbeidskapital
|
90
|
102
|
22
|
(23)
|
-
|
192
|
||
Periodens anskaffelser
|
7
|
24
|
3
|
5
|
-
|
39
|
||
*Øvrig består av morselskapet Infratek ASA
|
NOTE 6
|
VARIGE DRIFTSMIDLER
|
|||
Driftsløsøre, inventar, transportmidler etc.
|
Sum varige driftsmidler
|
|||
Millioner kroner
|
||||
Balanseført verdi per 1. januar 2011
|
166
|
166
|
||
Investeringer fra oppkjøpt virksomhet
|
4
|
4
|
||
Periodens anskaffelser
|
39
|
39
|
||
Avgang driftsinvesteringer til bokført verdi
|
(14)
|
(14)
|
||
Av- og nedskrivninger i året
|
(35)
|
(35)
|
||
Balanseført verdi per 31. desember 2011
|
160
|
160
|
||
Anskaffelseskost per 31. desember 2011
|
289
|
289
|
||
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2011
|
(129)
|
(129)
|
||
Balanseført verdi per 1. januar 2012
|
160
|
160
|
||
Investering fra oppkjøpt virksomhet
|
8
|
8
|
||
Periodens anskaffelser
|
32
|
32
|
||
Avgang driftsinvesteringer til bokført verdi
|
(7)
|
(7)
|
||
Av- og nedskrivninger i året
|
(35)
|
(35)
|
||
Balanseført verdi per 31. desember 2012
|
158
|
158
|
||
Anskaffelseskost per 31. desember 2012
|
294
|
294
|
||
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2012
|
(136)
|
(136)
|
||
Balanseført verdi per 1. januar 2013
|
158
|
158
|
||
Avskrivningsprosent
|
7-33%
|
|||
2011
|
||||
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
|
||||
Framtidige leiebetalinger
|
||||
Husleie
|
Maskiner/ utstyr
|
Sum
|
||
Millioner kroner
|
||||
Forfall innen 1 år
|
22
|
42
|
64
|
|
Forfall etter mer enn 1 år, men innen 5 år
|
67
|
77
|
144
|
|
Forfall etter mer enn 5 år
|
24
|
-
|
24
|
|
Total
|
113
|
119
|
232
|
|
Bokførte leiekostnader (operasjonell leasing) i perioden
|
32
|
32
|
64
|
|
2012
|
||||
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
|
||||
Framtidige leiebetalinger
|
||||
Husleie
|
Maskiner/ utstyr
|
Sum
|
||
Millioner kroner
|
||||
Forfall innen 1 år
|
17
|
38
|
54
|
|
Forfall etter mer enn 1 år, men innen 5 år
|
46
|
64
|
109
|
|
Forfall etter mer enn 5 år
|
12
|
0
|
12
|
|
Total
|
75
|
101
|
176
|
|
Bokførte leiekostnader (operasjonell leasing) i perioden
|
26
|
30
|
56
|
NOTE 7
|
IMMATRIELLE EIENDELER
|
|||
Programvare og lisenser
|
Sum immaterielle eiendeler
|
|||
Millioner kroner
|
Kundeporteføljer
|
Goodwill
|
||
Anskaffelseskost per 1. januar 2011
|
10
|
246
|
54
|
310
|
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 1. januar 2011
|
(8)
|
(28)
|
(5)
|
(41)
|
Balanseført verdi per 1. januar 2011
|
2
|
218
|
49
|
269
|
Investering fra oppkjøpt virksomhet
|
-
|
7
|
-
|
7
|
Avgang solgt virksomhet
|
-
|
(3)
|
-
|
(3)
|
Periodens anskaffelser
|
-
|
-
|
6
|
6
|
Av- og nedskrivninger i året
|
(2)
|
-
|
(6)
|
(8)
|
Balanseført verdi per 31. desember 2011
|
-
|
222
|
49
|
271
|
Anskaffelseskost per 31. desember 2011
|
10
|
250
|
60
|
320
|
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2011
|
(10)
|
(28)
|
(11)
|
(49)
|
Balanseført verdi per 1. januar 2012
|
-
|
222
|
49
|
271
|
Investering fra oppkjøpt virksomhet
|
-
|
11
|
-
|
11
|
Avgang solgt virksomhet
|
-
|
-
|
-
|
-
|
Periodens anskaffelser
|
-
|
-
|
6
|
6
|
Av- og nedskrivninger i året
|
-
|
-
|
(6)
|
(6)
|
Balanseført verdi per 31. desember 2012
|
-
|
232
|
49
|
281
|
Anskaffelseskost per 31. desember 2012
|
10
|
261
|
66
|
337
|
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2012
|
(10)
|
(28)
|
(17)
|
(55)
|
Balanseført verdi per 1. januar 2013
|
-
|
232
|
49
|
281
|
Avskrivningsprosent
|
20-50%
|
-
|
10%
|
|
Nedskrivningstest for goodwill
|
||||
Gjenvinnbart beløp måles ved hjelp av neddiskontering av fremtidig kontantstrøm som er basert på styregodkjente planer for virksomhetene (budsjetter og prognoser). Tabellen nedenfor viser konsernets ikke avskrivbare immaterielle eiendeler (goodwill) per resultatenhet (kontantgenererende enhet). Konsernets kontantgenererende enheter har ikke endret seg siden forrige års nedskrivningstest. I tillegg har det kommet til to nye goodwillposter i forbindelse med kjøpet av WKTS AB og Infratek Mätkontroll AB (se note 25).
|
||||
Ikke avskrivbare immaterielle eiendeler
|
||||
Millioner kroner
|
||||
Kontantgenererende enhet
|
Segment
|
Goodwill
|
||
Infratek Norge AS
|
Lokal / sentral
|
42
|
||
WKTS AB
|
Lokal
|
7
|
||
Infratek Mätkontroll AB
|
Lokal
|
4
|
||
Infratek Sverige AB
|
Lokal / sentral
|
60
|
||
Infratek Finland AB
|
Sentral
|
6
|
||
Infratek Sikkerhet AS
|
Sikkerhet
|
98
|
||
Infratek Elsikkerhet AS
|
Sikkerhet
|
-
|
||
Infratek Säkerhet Sverige AB
|
Sikkerhet
|
14
|
||
Sum
|
232
|
|||
Omsetning, marginer og investeringer tar utgangspunkt i ledelsens budsjett for 2013, samt prognoser for perioden 2014 til 2017. Terminalverdien baseres på kontantstrømmen for 2017, hensyntatt årlig vekst tilsvarende 2,5 prosent for de svenske selskapene, 2,3 for de finske selskapene og 2,1 prosent for de norske selskapene. Dette tilsvarer forventet generell vekst i økonomien (inflasjon) i respektive land hvor Infratek har virksomhet. I terminalverdien tilsvarer reinvesteringen forventede avskrivninger for enhetenes driftsmidler. Benyttet diskonteringsrente lik 8,3 prosent er før skatt og reflekterer antatt risiko og kapitalkostnad for konsernet basert på en kapitalstruktur ansett representativ for industrien Infratek har virksomhet innen. Det er ut fra gjennomførte verdifalltester ikke foretatt noen nedskrivninger i 2012. En nedjustering av kontantstrøm med 20 prosent og benyttelse av diskonteringsrente basert på konsernets kapitalstruktur ville ikke medført nedskrivning.
|
NOTE 8
|
ANLEGGSKONTRAKTER
|
|
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Totale driftsinntekter
|
2 810
|
2 890
|
Herav kontraktsinntekter
|
1 299
|
1 380
|
Salg av varer og tjenester
|
1 511
|
1 510
|
Løpende kontrakter per 31. desember
|
||
Påløpte prosjektutgifter for perioden
|
1 054
|
1 065
|
Innregnet overskudd for perioden
|
83
|
58
|
- fakturerte inntekter
|
(1 098)
|
(1 071)
|
Netto verdi løpende kontrakter pr 31. desember
|
40
|
52
|
Herav balanseført beløp av:
|
||
Innregnet, ikke fakturert
|
104
|
110
|
Forskuddsfakturert til kunde
|
(64)
|
(58)
|
Netto verdi løpende kontrakter pr 31. desember
|
40
|
52
|
Gjenværende produksjon på tapskontrakter 1)
|
6
|
16
|
1) Forventet tap på gjenværende produksjon av tapsprosjekter er resultatført
|
NOTE 9
|
VARELAGER
|
|
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Råmaterialer
|
-
|
-
|
Varer i arbeid
|
-
|
-
|
Ferdigvarer
|
35
|
36
|
Sum varer
|
35
|
36
|
Nedskrivninger av varelager i perioden
|
1
|
-
|
Varekostnad totalt i perioden
|
738
|
1 152
|
NOTE 10
|
ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
|
Innskutt kjernekapital pensjonskasser
|
18
|
17
|
|
Ansvarlig lån pensjonskasser
|
2
|
2
|
|
Andre langsiktige fordringer
|
-
|
1
|
|
Sum andre langsiktige fordringer
|
20
|
20
|
NOTE 11
|
KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER
|
|
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Kundefordringer
|
465
|
459
|
Nedskrivning til dekning av tap
|
(8)
|
(8)
|
Kundefordringer netto
|
458
|
451
|
Opptjente, ikke fakturerte inntekter
|
209
|
232
|
Forskuddsbetalte kostnader
|
21
|
4
|
Andre fordringer
|
13
|
23
|
Sum kundefordringer og andre fordringer
|
700
|
710
|
NOTE 12
|
KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER
|
|
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Bankinnskudd innenfor konsernkonto
|
228
|
295
|
Bankinnskudd utenfor konsernkonto
|
16
|
5
|
Sum bankinnskudd
|
244
|
300
|
Herav fordelt etter valuta
|
||
Norske kroner
|
178
|
170
|
Svenske kroner
|
21
|
94
|
Euro
|
44
|
36
|
Sum bankinnskudd
|
244
|
300
|
Konsernet har konsernkontosystem i DNB Bank ASA. Et konsernkontosystem innebærer solidaransvar for deltakende selskaper. Infratek ASAs kontoer utgjør eneste mellomværende med bankene, mens innskudd og trekk på datterselskapenes kontoer er interne mellomværende med Infratek ASA. Deltakende selskaper i konsernkontosystemet har et solidarisk selvskyldneransvar for samlet trekk i konsernkontosystemet.
|
||
Konsernet har en kassekreditt med DNB Bank ASA på 100 millioner kroner. Fasiliteten har 1 måned gjensidig oppsigelsestid og er ikke benyttet pr 31. desember 2012.
|
||
Konsernet har følgende bundne bankinnskudd pr 31. desember 2012:
|
||
Bundne bankinnskudd
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Skattetrekk
|
5
|
14
|
Depositum
|
-
|
-
|
Andre bundne midler 1)
|
17
|
16
|
Sum bundne bankinnskudd
|
22
|
30
|
1) Se note 8 for Infratek ASA for forklaring til andre bundne midler
|
NOTE 13
|
AKSJEKAPITAL, OVERKURSFOND OG RESULTAT PR AKSJE
|
|||||
Aksjekapitalen i Infratek ASA per 31. desember var:
|
||||||
Pålydende
|
||||||
Millioner kroner
|
Type endring
|
Antall aksjer
|
kroner
|
Aksjekapital
|
Overkursfond
|
Sum
|
Per 31. desember 2011
|
63 863 224
|
5,00
|
319
|
46
|
365
|
|
Per 31. desember 2012
|
63 863 224
|
5,00
|
319
|
46
|
365
|
|
Styrets forslag til utbytte for 2012 er 95,8 millioner kroner, tilsvarende 1,5 kroner per aksje. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet morselskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. Totalt antall utestående aksjer pr 31. desember 2012 er 63 863 224.
|
||||||
Resultat per aksje og gjennomsnittlig antall aksjer
|
||||||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
||||
Årsresultat fra videreført virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer
|
71
|
74
|
||||
Årsresultat fra avviklet virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer
|
-
|
(4)
|
||||
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer
|
71
|
71
|
||||
Veid gjennomsnitt av antall utestående aksjer
|
63 863 224
|
63 863 224
|
||||
Aksjonæroversikt
|
||||||
De største aksjonærene i Infratek ASA per 31. desember 2012 var:
|
||||||
Antall aksjer
|
Eierandel
|
|||||
Hafslund ASA
|
27 652 360
|
43,3 %
|
||||
Fortum Nordic AB
|
21 074 864
|
33,0 %
|
||||
Odin Nordin
|
3 275 600
|
5,1 %
|
||||
Orkla ASA
|
2 351 044
|
3,7 %
|
||||
Nordstjernan AB
|
1 952 067
|
3,1 %
|
||||
The Northern Tust C Treaty Account
|
1 595 600
|
2,5 %
|
||||
Skandinaviska Enskil A/C clients account
|
947 100
|
1,5 %
|
||||
MP Pensjon PK
|
830 000
|
1,3 %
|
||||
Verdipapirfondet DNB
|
555 106
|
0,9 %
|
||||
VPF Nordea Avkastning C/O JPMorgan Europe
|
312 000
|
0,5 %
|
||||
VJ Invest AS
|
303 456
|
0,5 %
|
||||
VPF Nordea Kapital C/O JPMorgan Europe
|
249 850
|
0,4 %
|
||||
Terra Total VPF
|
220 895
|
0,3 %
|
||||
Frogner Bjørn
|
206 000
|
0,3 %
|
||||
Ivar S Løge AS
|
200 000
|
0,3 %
|
||||
Verdipapirfondet Nor
|
154 000
|
0,2 %
|
||||
VPF Nordea SMB C/O JPMorgan Europe
|
147 340
|
0,2 %
|
||||
Polleninvest AS Nil
|
115 900
|
0,2 %
|
||||
Bangen Lars
|
102 000
|
0,2 %
|
||||
JPMorgan Chase Bank Nordea Treaty Account
|
98 500
|
0,2 %
|
||||
Sum 20 største
|
62 343 682
|
97,6 %
|
||||
Øvrige aksjonærer
|
1 519 542
|
2,4 %
|
||||
Total
|
63 863 224
|
100,0 %
|
||||
Styret og ledelse
|
405 000
|
0,6 %
|
NOTE 14
|
LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD
|
|
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Leverandørgjeld
|
180
|
203
|
Skyldige offentlige trekk
|
130
|
118
|
Påløpte kostnader
|
132
|
129
|
Forskuddsfakturerte inntekter
|
79
|
80
|
Øvrige forpliktelser
|
24
|
18
|
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
545
|
548
|
NOTE 15
|
LANGSIKTIG GJELD
|
|
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Andre langsiktige lån
|
10
|
15
|
Sum langsiktige lån
|
10
|
15
|
Det langsiktige lånet består av et mindre historisk betinget banklån i et av konsernets datterselskaper, samt av opsjon knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Säkerhet Sverige AB og Eiendomssikring AS. Se også note 25. Opsjonene er målt til virkelig verdi per 31. desember 2012 og verdiendringen er ført over resultatet som finansielle poster. Se også note 22, netto finansposter.
|
||
Følgende tabell viser verdi av utkjøpsforpliktelser per 31. desember 2012:
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Andre langsiktige lån
|
7
|
11
|
Sum langsiktige lån
|
7
|
11
|
NOTE 16
|
UTSATT SKATTEFORDEL
|
||||
Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen.
|
|||||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
|||
Utsatt skattefordel som forventes realisert senere enn 12 måneder
|
64
|
172
|
|||
Utsatt skattefordel som forventes realisert innen 12 måneder
|
-
|
-
|
|||
Sum utsatt skattefordel
|
64
|
172
|
|||
Utsatt skatt som forventes realisert senere enn 12 måneder
|
(23)
|
(20)
|
|||
Utsatt skatt som forventes realisert innen 12 måneder
|
-
|
-
|
|||
Sum utsatt skatt
|
(23)
|
(20)
|
|||
Sum utsatt skattefordel– netto
|
41
|
152
|
|||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
|||
Balanseført per 1. januar
|
152
|
88
|
|||
Estimatendring pensjoner over utvidet resultat
|
(96)
|
55
|
|||
Resultatført i perioden
|
(15)
|
9
|
|||
Balanseført per 31. desember
|
41
|
152
|
|||
Spesifikasjon utsatt skatt
|
|||||
Pensjoner
|
Fremførbart
|
Annet
|
Sum
|
||
Millioner kroner
|
underskudd
|
||||
Utsatt skattefordel:
|
|||||
Utsatt skattefordel per 31. desember 2010
|
107
|
-
|
4
|
111
|
|
Estimatendring pensjoner over utvidet resultat
|
55
|
-
|
-
|
55
|
|
Resultatført i perioden
|
1
|
6
|
(1)
|
6
|
|
Utsatt skattefordel per 31. desember 2011
|
163
|
6
|
3
|
172
|
|
Estimatendring pensjoner over utvidet resultat
|
(96)
|
-
|
-
|
(96)
|
|
Resultatført i perioden
|
(4)
|
(6)
|
(2)
|
(12)
|
|
Utsatt skattefordel per 31. desember 2012
|
63
|
-
|
1
|
64
|
|
Driftsmidler
|
Gevinst &
|
Anleggs-
|
|||
Millioner kroner
|
tapskonto
|
kontrakter
|
Sum
|
||
Utsatt skatteforpliktelse:
|
|||||
Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2010
|
(12)
|
(6)
|
(5)
|
(23)
|
|
Utsatt skatt fra oppkjøpt virksomhet
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|
Utsatt skatt knyttet til solgt virksomhet
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|
Resultatført i perioden
|
5
|
1
|
(3)
|
3
|
|
Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2011
|
(7)
|
(5)
|
(8)
|
(20)
|
|
Utsatt skatt fra oppkjøpt virksomhet
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|
Utsatt skatt knyttet til solgt virksomhet
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|
Resultatført i perioden
|
(1)
|
1
|
(3)
|
(3)
|
|
Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2012
|
(8)
|
(4)
|
(11)
|
(23)
|
|
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd.
|
NOTE 17
|
PENSJONSKOSTNADER, -FORPLIKTELSER OG -MIDLER
|
|||||
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger organisert i pensjonskasser og forsikringsselskaper. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger fra selskapene. Disse fastsettes på basis av aktuarberegninger eller en fast andel av den ansattes lønn. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
|
||||||
Balanseført pensjon og forutsetninger
|
||||||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
||||
Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
|
638
|
843
|
||||
Virkelig verdi av pensjonsmidler
|
(521)
|
(445)
|
||||
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
|
117
|
398
|
||||
Nåverdi av forpliktelse for ikke-fondsbaserte ordninger
|
80
|
111
|
||||
Arbeidsgiveravgift
|
29
|
72
|
||||
Netto pensjonsforpliktelse i balansen (etter arbeidsgiveravgift)
|
226
|
581
|
||||
Endringer i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i løpet av året:
|
||||||
Pensjonsforpliktelser per 1. januar (ekskl. arbeidsgiveravgift)
|
954
|
718
|
||||
Nåverdi av pensjonsopptjening
|
33
|
28
|
||||
Rentekostnad
|
25
|
29
|
||||
Estimatendringer
|
(279)
|
189
|
||||
Pensjonsutbetalinger
|
(13)
|
(11)
|
||||
Forpliktelser ved planendring og oppkjøp
|
-
|
1
|
||||
Pensjonsforpliktelser per 31. desember (ekskl. arbeidsgiveravgift)
|
718
|
954
|
||||
Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler:
|
||||||
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar
|
445
|
383
|
||||
Forventet avkastning på pensjonsmidler
|
19
|
21
|
||||
Estimatendringer
|
22
|
16
|
||||
Totalt tilskudd
|
47
|
35
|
||||
Sum utbetalinger fra fond
|
(11)
|
(10)
|
||||
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember
|
521
|
445
|
||||
Bevegelse i aktuarielle gevinster og tap innregnet i utvidet resultat:
|
||||||
Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 01.01
|
297
|
100
|
||||
Innregnet i utvidet resultat i perioden
|
(343)
|
197
|
||||
Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 31.12
|
(46)
|
297
|
||||
Utsatt skatt relatert til aktuarmessig tap innregnet i utvidet resultat
|
(13)
|
83
|
||||
Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat etter skatt 31.12
|
(34)
|
214
|
||||
I henhold til IAS 19 skal renten som benyttes til å diskontere pensjonsforpliktelsen, fastsettes ved bruk av foretaksobligasjoner av høy kvalitet, dersom det finnes et likvid marked for dette. Konsernet har tidlligere benyttet renten for statsobligasjoner som diskonteringsrente, men har nå vurdert at det finnes et likvid marked for foretaksobligasjoner av høy kvalitet i Norge. Det er endring i de underliggende økonomiske forholdene knyttet til obligasjoner av høy kredittverdighet i Norge som har resultert i konsernets valg av diskonteringsrente.
|
||||||
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn:
|
2012
|
2011
|
||||
Diskonteringsrente
|
4,00%
|
2,80%
|
||||
Forventet avkastning på pensjonsmidler
|
4,00%
|
4,10%
|
||||
Lønnsvekst
|
4,00%
|
3,25%
|
||||
G-regulering
|
4,00%
|
3,25%
|
||||
Årlig regulering av pensjoner, privat ordning
|
0,50%
|
0,10%
|
||||
Årlig regulering av pensjoner, offentlig ordning
|
2,25%
|
2,50%
|
||||
Resultateffekt pensjon
|
||||||
Samlede pensjonskostnader innregnet i resultatet:
|
||||||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
||||
Ytelsesplaner:
|
||||||
Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening
|
33
|
28
|
||||
Rentekostnad
|
25
|
29
|
||||
Forventet avkastning på pensjonsmidler
|
(19)
|
(21)
|
||||
Amortisering av planendringer
|
-
|
-
|
||||
Arbeidsgiveravgift
|
7
|
5
|
||||
Medlemsinnskudd
|
(2)
|
(1)
|
||||
Arbeidsgivers tilskudd til ikke-balanseførte ytelsesplaner i utenlandske datterselskap
|
24
|
28
|
||||
Pensjonskostnad, ytelsesplaner
|
68
|
68
|
||||
Inskuddsplaner:
|
||||||
Arbeidsgivers innskudd
|
26
|
22
|
||||
Sum pensjonskostnader
|
94
|
90
|
||||
Totale pensjonskostnader er klassifisert som:
|
||||||
Lønnskostnader
|
88
|
82
|
||||
Netto finansposter
|
6
|
8
|
||||
Sum pensjonskostnader
|
94
|
90
|
||||
Spesifikasjon pensjonsmidler
|
||||||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
||||
Egenkapitalinstrumenter
|
177
|
34%
|
142
|
32%
|
||
Rentebærende instrumenter
|
323
|
62%
|
285
|
64%
|
||
Eiendom
|
16
|
3%
|
4
|
1%
|
||
Annet
|
5
|
1%
|
13
|
3%
|
||
Virkelig verdi av pensjonsmidler
|
521
|
100%
|
445
|
100%
|
||
Forventet innbetaling til ytelsesplaner i Norge for perioden 1. januar 2013 - 31. desember 2013 er NOK 53 millioner.
|
||||||
Per 31. desember 2012
|
2012
|
2011
|
2010
|
|||
Nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen
|
747
|
1 026
|
767
|
|||
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
|
521
|
445
|
384
|
|||
Underdekning / (overdekning)
|
226
|
581
|
383
|
|||
Erfarte estimatavvik på pensjonsforpliktelsene
|
(322)
|
213
|
71
|
|||
Erfarte estimatavvik på pensjonsmidlene
|
22
|
16
|
(29)
|
|||
Sensitivitetsanalyse
|
||||||
Infratek har foretatt en sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelser og estimerte pensjonsrelaterte kostnader. Tabellene nedenfor viser hvilken effekt 1 prosentpoengs endring i diskonteringsrente, lønnsvekst og G-regulering har på netto pensjonsforpliktelse og pensjonsrelaterte kostnader, gitt de opprinnelige økonomiske forutsetningene som beskrevet i ovenstående tabell.
|
||||||
Sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelse
|
||||||
Millioner kroner
|
Diskonterings-rente
|
Lønns-vekst
|
G-regulering
|
|||
Endring i prosentpoeng
|
+ 1 %
|
- 1 %
|
+ 1 %
|
- 1 %
|
+ 1 %
|
- 1 %
|
Netto pensjonsforpliktelser
|
(173)
|
234
|
52
|
(53)
|
107
|
(93)
|
Utsatt skatt- / skattefordel
|
(48)
|
66
|
15
|
(15)
|
30
|
(26)
|
Egenkapitaleffekt
|
124
|
(169)
|
(38)
|
38
|
(77)
|
67
|
Sensitivitetsanalyse på estimert pensjonsrelaterte kostnader
|
||||||
Millioner kroner
|
Diskonterings-rente
|
Lønns-vekst
|
G-regulering
|
|||
Endring i prosentpoeng
|
+ 1 %
|
- 1 %
|
+ 1 %
|
- 1 %
|
+ 1 %
|
- 1 %
|
Pensjonskostnad
|
(5)
|
7
|
3
|
(2)
|
2
|
(1)
|
Finanskostnad
|
(7)
|
9
|
2
|
(2)
|
4
|
(4)
|
Total pensjonskostnad
|
(12)
|
17
|
5
|
(5)
|
6
|
(5)
|
Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2012. Faktiske resultater kan derfor avvike i vesentlig grad fra disse estimatene.
|
||||||
Pensjoner Norge
|
||||||
I henhold til norsk lov om obligatorisk tjenestepensjon er det etablert avtaler om innskuddspensjon i alle norske selskaper. Konsernets obligatoriske tjenestepensjonsordninger (OTP) for de ansatte i Norge er tegnet i DNB og Storebrand.
|
||||||
Per 31. desember 2012 var 378 ansatte dekket gjennom ytelsesplaner fordelt i Hafslund Private pensjonskasse (77), Hafslund Offentlige pensjonskasse (236), Storebrand (7) og KLP (58). Det er 115 pensjonister pr 31. desember 2012 i ordningene, fordelt på Hafslund Private Pensjonskasse (8), Hafslund Offentlige pensjonskasse (45) og KLP (62). Det er få pensjonister relatert til ytelsesordningene i Hafslunds pensjonskasser da alle pensjonister ble overført til Hafslund ASA i forkant av børsnoteringen av Infratek ASA i desember 2007. Utover dette har konsernet innskuddsplaner. Ytelsesplanene i Hafslund konsernets to pensjonskasser som Infratek er en del av ble stengt fra 1. januar 2007. Dette innebar at pensjonskassene ble stengt for opptak av nye medlemmer. Siden januar 2007 er innskuddsplaner innført for nyansatte og ansatte som tidligere ikke var en del av en pensjonsordning i konsernets norske virksomhet.
|
||||||
Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til regnskapsføring av pensjoner. Konsernet har endret fra å føre estimatavvik, som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige gjenværende opptjeningstid, til å føre estimatavvik som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata over utvidet resultat etter avsetning for utsatt skatt.
|
||||||
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av pensjonsytelsen opptjent på balansedagen justert for framtidige lønnsøkninger) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger per balansedagen. Reduseringen i pensjonsforpliktelsen i 2012 skyldes i hovedsak økt disonteringsrente sammenlignet med foregående år. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. Forutsetningene for lønnsøkninger, økning i pensjonsutbetalinger og G-regulering er testet mot historiske observasjoner, inngåtte tariffavtaler og forholdet mellom enkelte forutsetninger. De demografiske forutsetningene er basert på anbefaling fra Norsk Regnskapsstiftelse.
|
||||||
Konsernet endret i 2011 også klassifiseringen av netto pensjonskostnad i resultatregnskapet. Konsernet endret klassifiseringen av netto pensjonskostnad som lønnskostnader til å fordele netto pensjonskostnad på lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter. Konsernet mener at det endrede regnskapsprinsippet gir mer relevant informasjon for brukeren av regnskapet.
|
||||||
Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Hafslunds pensjonskasser, hvor Infratek inngår, forvalter fripolisene som knytter seg til opptjente rettigheter i kommunale ytelsesplaner. Infratek er økonomisk forpliktet til å justere fripolisene i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Fra tidspunktet for utstedelse av fripoliser opptjent i andre ytelsesplaner, er Infratek fritatt for ytterligere forpliktelser overfor den ansatte som fripolisen gjelder for. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunktet for utstedelse av fripoliser og skilles ut fra pensjonsforpliktelse og midler.
|
||||||
Som en følge av Infrateks kjøp av Fortums entreprenørvirksomhet ble Hafslunds eierandel i Infratek ASA redusert fra 64,6 prosent til 43,3 prosent. Dette medførte at Infratek søkte om uttreden av pensjonsordning i konsernforhold vedrørende ytelsesplaner i Hafslund konsernets to pensjonskasser i 2009. Det er etablert felles pensjonskasse etter prinsippene for uavhengige foretak i Lov 2005-06-10 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak m.v. (forsikringsloven) § 7-2.
|
||||||
Øvrige demografiske forutsetninger som er lagt til grunn ved beregningen av norske ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser er følgende; for dødelighet og uførhet benyttes livsforsikringsselskapenes tabell GAP2007.
|
||||||
Pensjonsmidlene er investert i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner, eiendom og pengemarkedsplasseringer. Obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter er utstedt av den norske stat, norske kommuner, finansinstitusjoner og foretak. Obligasjoner i utenlandsk valuta er valutasikret. Det er investert både i norske og utenlandske aksjer.
|
||||||
Pensjoner Sverige
|
||||||
Per 31. desember 2012 var det 419 ”tjänstemän” ansatt i Infrateks svenske selskap med ITP (Industrins och handelns tilläggspension) ytelsesplan. Alle ”tjänstemän” har i tillegg en ITPK innskuddsbasert plan. ”Tjänstemän” med lønn over SEK 521 000 kroner kan velge alternativ ITP i valgt forsikringsselskap. 9 ansatte har av historiske grunner en alternativ ITP plan med høyere ytelse relatert til alders-, familie og sykepensjon. Infratek har kjøpt forsikring hos Alecta som forvalter og administrerer ITP pensjonsforsikringen. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EFA-Sif, "Sveriges Ingenjörer och Ledarna", tilsvarende 0,8 % av lönn.
|
||||||
405 ”Kollektivänstallda” har Avtalspension SAF -LO; en innskuddsplan. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EIO-SEF og EIO-SEF tilsvarende 1,0 prosent av lønn. Innskuddsplanen for ”Kollektivänstallda” administreres av Fora.
|
||||||
Den ytelsesbaserte ordningen for Infrateks ansatte fungerer som en innskuddsordning for konsernet hvor årlige premier kostnadsføres løpende. Konsernet har ingen pensjonsforpliktelser utover betaling av årlige pensjonspremier. Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Fripolisene forvaltes av de selskap den ansatte har hatt pensjonsopptjening. Infratek har ingen forpliktelse etter at den ansatte har mottatt en fripolise.
|
||||||
Pensjoner Finland
|
||||||
Alle selskap i Finland er forpliktet til å tegne obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. De ansatte i Finland er omfattet av en obligatorisk tjenestepensjonsordning som er innskuddsbasert. Denne ordningen er forsikret i forsikringsselskapet Varma Pension Insurance Company.
|
||||||
59 ansatte i det finske datterselskapet hadde tidligere, før selskapet ble kjøpt av Infratek, en ytelsesbasert tilleggspensjon i Fortum Pension Foundation. Denne ytelsesbaserte ordningen sikret en definert pensjon for disse ansatte dersom den obligatoriske ordningen ikke dekket dette beløpet. Når Infratek Finland Oy ble kjøpt av Infratek ble denne ytelsesbaserte avtalen erstattet med en supplerende pensjonsavtale i forsikringsselskapet Mandatum Life i Finland. Denne supplerende pensjonsavtalen blir finansiert gjennom årlige pensjonspremier for å dekke medlemmenes opptjente pensjonsytelser. Premiene blir betalt av Infratek Finland Oy. Den årlige premien dekker de forventede kostnadene knyttet til den supplerende pensjonsordningen og ingen ytterligere forpliktelser er knyttet til selskapet.
|
||||||
For disse 59 ansatte eksisterer det også en betinget forpliktelse ved eventuell oppsigelse initiert fra selskapets side. For nærmere informasjon om denne betingede forpliktelsen, se note 28.
|
NOTE 18
|
TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE
|
|||
Per 31. desember 2012 eier Hafslund ASA 43,3 prosent og Fortum Nordic AB 33,0 prosent av aksjene i Infratek ASA. Både Hafslund ASA og Fortum Nordic AB regnes som nærstående parter. Infratek konsernet selger varer og tjenester til Hafslund konsernet og Fortum konsernet, og kjøper i mindre grad varer og tjenester fra Hafslund og Fortum konsernene. Alle transaksjoner mellom partene er basert på markedsmessige betingelser. Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester. Leverandørgjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester.
|
||||
Resultatregnskapet:
|
||||
Hafslund
|
Fortum
|
|||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
2012
|
2011
|
Salg av varer og tjenester
|
519
|
553
|
543
|
707
|
Kjøp av varer og tjenester
|
25
|
45
|
7
|
9
|
Balanse:
|
||||
Hafslund
|
Fortum
|
|||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
2012
|
2011
|
Fordringer
|
74
|
83
|
75
|
112
|
Leverandørgjeld
|
-
|
2
|
-
|
-
|
Kortsiktig gjeld
|
-
|
-
|
-
|
-
|
NOTE 19
|
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
|
|
Spesifikasjon andre driftskostnader
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Vedlikeholdskostnader og småanskaffelser
|
(54)
|
(59)
|
Konsulentkostnader
|
(50)
|
(47)
|
Husleie, strøm etc.
|
(59)
|
(64)
|
Salgs- og markedsføringskostnader
|
(9)
|
(8)
|
Kontorkostnader
|
(19)
|
(19)
|
Transportkostnader
|
(117)
|
(121)
|
Andre driftskostnader
|
(36)
|
(26)
|
Sum andre driftskostnader
|
(344)
|
(344)
|
Spesifikasjon av honorar til revisor
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Lovpålagt revisjon
|
(2)
|
(3)
|
Attestasjonstjenester
|
-
|
-
|
Skatterådgivning
|
-
|
-
|
Andre tjenester utenfor revisjon
|
(1)
|
-
|
Totalt honorar til revisor
|
(3)
|
(3)
|
NOTE 20
|
LØNNSKOSTNADER
|
|
Spesifikasjon av lønnskostnader
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Lønn
|
(745)
|
(785)
|
Arbeidsgiveravgift
|
(161)
|
(162)
|
Pensjonskostnader – ytelsesplaner
|
(68)
|
(60)
|
Pensjonskostnader – tilskuddsplaner
|
(26)
|
(22)
|
Andre ytelser
|
(27)
|
(31)
|
Sum lønnskostnader
|
(1 027)
|
(1 060)
|
Gjennomsnittlig antall ansatte
|
||
2012
|
2011
|
|
Norge
|
730
|
821
|
Sverige
|
814
|
843
|
Finland
|
133
|
139
|
Totalt
|
1 677
|
1 803
|
NOTE 21
|
GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
|
|||||||||
Oversikten viser honorar for perioden 1. januar til 31. desember 2012 for ledende ansatte i Infratek konsernet, definert som styret og konsernledelsen.
|
||||||||||
Spesifisert godtgjørelse til styret og ledende ansatte i Infratek 2012
|
||||||||||
Beløp i tusen kroner
|
||||||||||
Navn
|
Stilling
|
Lønn og honorar 1),6)
|
Bonus2),6)
|
Innskudd i pensjons-ordning 7)
|
Endring opptjente pensjons-rettigheter 7)
|
Lån
|
Antall aksjer3)
|
|||
Styret
|
||||||||||
Mimi K. Berdal
|
Styrets leder
|
235
|
-
|
-
|
-
|
-
|
12 000
|
|||
Hans Kristian Rød, 4)
|
Styrets nestleder
|
204
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|||
Tove Elisabeth Pettersen, 5)
|
Styremedlem
|
75
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|||
Dag Andresen
|
Styremedlem
|
184
|
-
|
-
|
-
|
-
|
2 000
|
|||
Kari Ekelund Thørud, 5)
|
Styremedlem
|
78
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|||
Roger Andrè Hansen
|
Ansattes representant
|
801
|
21
|
-
|
46
|
71
|
1 500
|
|||
Otto Rune Stokke
|
Ansattes representant
|
657
|
-
|
-
|
84
|
-
|
-
|
|||
Kalle Strandberg
|
Ansattes representant
|
SEK 477
|
-
|
SEK 15
|
-
|
-
|
-
|
|||
Konsernledelse
|
||||||||||
Bjørn Frogner
|
Konsernsjef
|
2 786
|
313
|
30
|
162
|
258
|
206 000
|
|||
Vibecke Skjolde
|
Konserndirektør / CFO
|
1 652
|
231
|
18
|
-
|
303
|
13 500
|
|||
Lars Bangen
|
Konserndirektør Lokal Infrastruktur
|
1 847
|
150
|
-
|
156
|
114
|
102 000
|
|||
Alf Engqvist
|
Konserndirektør Sentral Infrastruktur
|
SEK 1 674
|
114
|
SEK 41
|
SEK 530
|
-
|
8 000
|
|||
Lars Erik Finne
|
Konserndirektør Sikkerhet
|
1 439
|
119
|
28
|
83
|
397
|
61 500
|
|||
Merk:
|
||||||||||
1) Fastlønn omfatter lønn, naturalytelser, fordel billån, elektronisk kommunikasjon, mv. i 2012 fratrukket opptjent bonus i 2011 men utbetalt i 2012.
|
||||||||||
2) Opptjent bonus i 2012 som utbetales i 2013 eksklusive feriepenger .
|
||||||||||
3) Aksjer i hovedsak kjøpt til markedskurs. Som del av noteringen ved Oslo Børs desember 2007 fikk alle ansatte rett til å kjøpe inntil 1500 aksjer med 20 prosent rabatt.
|
||||||||||
4) Hans Kristian Rød er ansatt i Fortum konsernet som eier 21.074.864 aksjer i Infratek ASA.
|
||||||||||
5) Tove Elisabeth Pettersen fratråde etter avholdt generalforsamling og ble erstattet av Kari Ekelund Thørud. Thørud er ansatt i Hafslund konsernet som eier 27.652.360 aksjer i Infratek ASA.
|
||||||||||
6) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og 31,4 prosent i Sverige.
|
||||||||||
7) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og löneskatt med 24,26 prosent i Sverige.
|
||||||||||
Spesifisert godtgjørelse til styret og ledende ansatte i Infratek 2011
|
||||||||||
Beløp i tusen kroner
|
||||||||||
Navn
|
Stilling
|
Lønn og honorar1), 6)
|
Bonus2), 6)
|
Innskudd i pensjons-ordning 7)
|
Endring opptjente pensjons-rettigheter 7)
|
Lån
|
Antall aksjer3)
|
|||
Styret
|
||||||||||
Mimi K. Berdal
|
Styrets leder
|
323
|
-
|
-
|
-
|
-
|
12 000
|
|||
Hans Kristian Rød, 4)
|
Styrets nestleder
|
205
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|||
Tove Elisabeth Pettersen
|
Styremedlem
|
145
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|||
Dag Andresen
|
Styremedlem
|
175
|
-
|
-
|
-
|
-
|
2 000
|
|||
Dagne Hordvei, 5)
|
Styremedlem
|
70
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
|||
Roger Andrè Hansen
|
Ansattes representant
|
717
|
-
|
-
|
88
|
96
|
1 500
|
|||
Otto Rune Stokke
|
Ansattes representant
|
709
|
32
|
-
|
111
|
-
|
-
|
|||
Kalle Strandberg
|
Ansattes representant
|
SEK 366
|
-
|
SEK 19
|
-
|
-
|
-
|
|||
Konsernledelse
|
||||||||||
Bjørn Frogner
|
Konsernsjef
|
2 678
|
438
|
26
|
185
|
308
|
183 000
|
|||
Vibecke Skjolde
|
Konserndirektør / CFO
|
1 491
|
252
|
18
|
-
|
343
|
10 000
|
|||
Lars Bangen
|
Konserndirektør Lokal Infrastruktur
|
1 787
|
150
|
-
|
209
|
149
|
100 000
|
|||
Alf Engqvist
|
Konserndirektør Sentral Infrastruktur
|
SEK 1 699
|
146
|
SEK 32
|
SEK 461
|
-
|
5 000
|
|||
Lars Erik Finne
|
Konserndirektør Sikkerhet
|
1 379
|
137
|
26
|
162
|
237
|
60 000
|
|||
Merk:
|
||||||||||
1) Fastlønn omfatter lønn, naturalytelser, fordel billån, elektronisk kommunikasjon, mv. i 2011 fratrukket opptjent bonus i 2010 men utbetalt i 2011.
|
||||||||||
2) Opptjent bonus i 2011 som utbetales i 2012 eksklusive feriepenger .
|
||||||||||
3) Aksjer i hovedsak kjøpt til markedskurs. Som del av noteringen ved Oslo Børs desember 2007 fikk alle ansatte rett til å kjøpe inntil 1500 aksjer med 20 prosent rabatt.
|
||||||||||
4) Hans Kristian Rød er ansatt i Fortum konsernet som eier 21.074.864 aksjer i Infratek ASA.
|
||||||||||
5) Dagne Hordvei fratråde den 10. mai etter avholdt generalforsamling
|
||||||||||
6) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og 31,4 prosent i Sverige.
|
||||||||||
7) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og löneskatt med 24,26 prosent i Sverige.
|
||||||||||
Betingelser konsernsjef og øvrig konsernledelse
|
||||||||||
Konsernsjefen har rett til en årlig fastlønn på 2,5 millioner kroner samt rett til bonus begrenset oppad til 50 prosent av fastlønn. Bonusen fastsettes årlig basert på konsernets verdiutvikling i form av aksjekurs, konsernmål og individuell vurdering basert på satte mål. Konsernsjefen har 6 måneders oppsigelsestid. Ved opphør av arbeidsforholdet har han på visse vilkår, i tillegg til oppsigelsestiden, rett til lønn i 18 måneder. Øvrig konsernledelse har rett til en årlig fastlønn på mellom 1,3 million og 1,7 million kroner. Årlig bonus er begrenset oppad til 35 prosent av fastlønn. Bonus fastsettes årlig. Halvparten av utbetalt bonus, både for konsernsjef og øvrig konsernledelse, skal benyttes til kjøp av aksjer i Infratek ASA med to års bindingstid gitt at selskapet ikke er i en innsideposisjon. Øvrig konsernledelse har en oppsigelsestid på 6 måneder og ved opphør av arbeidsforholdet, på visse vilkår, i tillegg til oppsigelsestiden, rett til lønn i 12 måneder.
|
||||||||||
Konsernledelsens pensjonsrettigheter varierer med lengde og type stilling innenfor tidligere Hafslund-konsernet. Konsernsjef Bjørn Frogner og konserndirektørene og Lars Erik Finne er alle medlemmer av Hafslund Private Pensjonskasse, mens konserndirektør Lars Bangen er medlem av Hafslund Offentlige Pensjonskasse.
|
||||||||||
Pensjonskassene representerer ytelsesbaserte pensjonsordninger på mellom 60 og 70 prosent, oppad begrenset til 12 G (1 G = 82 122 kroner). I tillegg til medlemskap i Hafslund Private Pensjonskasse har Frogner og Finne en årlig innskuddsbasert pensjonsordning tilsvarende 3 prosent, opptil 12 G. Vibecke Skjolde har kun innskuddsbasert pensjonsordning på 2 prosent av brutto årslønn opp til 12 G. Konsernledelsens pensjonsalder er 67 år. Norske medlemmer av konsernledelsen har rett til tidligere fratreden i samsvar med den til enhver tid gjeldende AFP-avtale.
|
||||||||||
Alf Engqvist er omfattet av ytelsesbasert pensjonsordning som gjelder tjenestemenn i Sverige (ITP-planen). Ytelsen tilsvarer 10 prosent av lønn mellom 0 og 390 750 svenske kroner, 65 prosent på lønn mellom 390 750 og 1 042 000 svenske kroner og 32,5 prosent på lønn mellom 1 042 000 og 1 563 000 svenske kroner i 2012. Engqvist har i tillegg en innskuddsbasert pensjonsordning på 2 prosent av brutto årslønn. Pensjonsalder er 65 år.
|
||||||||||
Medlemmer av konsernledelsen har gruppelivsforsikring, helseforsikring og er tildelt rentefrie billån på mellom 400 000 og 500 000 kroner, som nedskrives med en tidel av opprinnelig lånebeløp per år. I tillegg er det tildelt årlig biltilskudd. Fordelen inkluderes i kolonnen fastlønn m.m, og rentefordelen blir innberettet. I tillegg tilbys naturalytelser som ADSL (hjemmekontor), mobiltelefon og aviser.
|
||||||||||
Aksjebasert avlønning
|
||||||||||
Det er ikke inngått avtale om aksjeordning for ansatte i Infratek-konsernet.
|
||||||||||
Godtgjørelse til styret og revisjonsutvalget i Infratek ASA
|
||||||||||
Godtgjørelse til styrets og revisjonsutvalgets medlemmer foreslås av selskapets valgkomité og vedtas av generalforsamlingen.
|
||||||||||
Styrets årlige honorar tilsvarer; styrets leder 240 000 kroner, styrets nestleder 175 000 kroner og øvrige styremedlemmer 155 000 kroner. Revisjonsutvalgets årlige honorar tilsvarer 32 500 kroner per medlem.
|
||||||||||
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
|
||||||||||
Styret i Infratek ASA vedtok 6. februar 2008 erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, definert som konsernsjef og konsernledelse.
|
||||||||||
Styret vil legge følgende retningslinjer for kompensasjon frem for avstemning på generalforsamlingen i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a.
|
||||||||||
Fastlønn: Fastsettes basert på stillingsinnhold, ansvarsnivå, kompetanse og tid i stilling. Lønnen skal være konkurransedyktig i forhold til ansvarsforhold og industrinivå.
|
||||||||||
Naturalytelser: Til bilhold eller hvor annen tilfredsstillende sikkerhet stilles, kan det tildeles rentefrie lån som nedskrives over 10 år innenfor vedtatte retningslinjer. Det kan videre tildeles et driftstilskudd relatert til bilhold. Utover dette skal naturalytelser i hovedsak knyttes til utgifter til ADSL (hjemmekontor), mobiltelefon og aviser.
|
||||||||||
Årlig bonus: Bonus skal fastsettes og utbetales med utgangspunkt i stillingsnivå og den merverdi som den ansatte eller en gruppe av ansatte har skapt. Årlig bonus for konsernsjef og konsernledelsen skal begrenses oppad til 50 prosent av fastlønn. Unntak fra dette skal avgjøres av styret samt begrunnes i styreprotokollen. Bonusen fastsettes årlig. Konsernmål besluttes av styret.
|
||||||||||
Aksjeordninger: Konsernsjef og konsernledelsen skal omfattes av aksjeordning for alle ansatte. Ved aksjeordninger utover ordning som omfattes av alle ansatte, skal bindingstid benyttes på deler eller hele aksjeordningen.
|
||||||||||
For å styrke båndene mellom ansatte og konsernet, samt gi ansatte i Infratek mulighet til å ta del i konsernets framtidige verdiskaping skal det vurderes å gi alle ansatte mulighet til å få tildelt eller kjøpt aksjer i Infratek ASA. Aksjeordninger skal vurderes opp mot annen avlønning og i forhold til konkurransedyktig avlønning innen de markeder selskapet har virksomhet. Aksjer skal tildeles basert på fastsatte nøkkeltall for konsernet samt type stilling, stillingsprosent og ansettelsestid. Eventuelle aksjetilbud skal sees i sammenheng med det totale lønnsoppgjøret for konsernet.
|
||||||||||
Opsjonsordninger: Konsernet benytter ikke opsjonsordninger.
|
||||||||||
Pensjon: Utover de ordninger som er etablert historisk, kan konsernsjef og konsernledelsen ha en innskuddsbasert pensjonsordning på inntil fem prosent av 12 G så sant annet ikke avtales særskilt med styret. Pensjonsalderen for disse skal som hovedregel være 67 år. Konsernsjef og konsernledelsen har rett til tidligere fratreden i samsvar med den til enhver tid gjeldende AFP-avtale.
|
||||||||||
Oppsigelsestid og etterlønn: Konsernsjef og konsernledelsen skal ha en oppsigelsestid på seks måneder. I utvalgte tilfeller og avhengig av stilling kan etterlønn på 12 til 18 måneder benyttes.
|
||||||||||
Samtlige ansatte i konsernledelsen i Infratek har godtgjørelse som sammenfaller med erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
|
||||||||||
Retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse ble første gang vedtatt av styret den 26. oktober 2007. Konsernet vil søke å gjennomføre retningslinjene i konsernet, men respekterer eventuelle tidligere inngåtte avtaler.
|
NOTE 22
|
FINANSKOSTNADER
|
|
Netto finansposter
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Renteinntekter
|
2
|
3
|
Andre finansinntekter
|
1
|
7
|
Rentekostnader
|
(1)
|
(1)
|
Andre finanskostnader
|
(9)
|
(9)
|
Sum finansposter
|
(7)
|
(1)
|
Netto finansposter er positivt påvirket av endring i opsjon knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Säkerhet Sverige AB og Eiendomssikring AS med 1,4 millioner. Netto finansposter er videre negativt påvirket med 6,1 millioner som følge av netto rentekostnad på beregnet pensjonsforpliktelse, samt beregnet avkastning på pensjonsmidlene. Se også note 17.
|
NOTE 23
|
SKATTEKOSTNAD
|
|
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Betalbar skatt
|
(15)
|
(35)
|
Endring i utsatt skatt
|
(15)
|
9
|
Sum skattekostnad
|
(30)
|
(26)
|
Betalbar skatt i balansen
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Betalbar skattekostnad
|
(15)
|
(35)
|
Forskuddsbetalt skatt
|
14
|
16
|
Betalbar skatt i balansen
|
(1)
|
(19)
|
Avstemming effektiv skattesats
|
||
Skattekostnaden avviker fra det beløp som hadde framkommet dersom nominell skattesats hadde vært benyttet. Differansen mellom nominell skattesats og effektiv skattesats består av følgende:
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Resultat før skattekostnad
|
101
|
100
|
Skatt beregnet med forventet gjennomsnittlig skattesats (28 %)
|
(28)
|
(28)
|
Ikke fradragsberettigede kostnader
|
(2)
|
-
|
Verdiendring aksjer
|
-
|
2
|
Forskjell på grunn av forskjellig skattesats
|
-
|
1
|
Sum skattekostnad
|
(30)
|
(26)
|
Effektiv skattesats
|
30%
|
26%
|
Effektiv skattesats for 2012 er negativt påvirket av permanente forskjeller, samt endring i forskjeller som ikke gir grunnlag for beregning av utsatt skatt.
|
NOTE 24
|
KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN
|
||||
Spesifikasjon av konsernets kontantstrøm fra drift
|
|||||
Millioner kroner
|
Note
|
2012
|
2011
|
||
Resultat før skattekostnad
|
101
|
100
|
|||
Justeringer for:
|
|||||
- avskrivninger
|
6, 7
|
41
|
43
|
||
- andre ikke likviditetsmessige poster
|
1
|
(1)
|
|||
- gevinst/tap salg driftsmidler
|
0
|
6
|
|||
- endring pensjonsforpliktelse
|
17
|
(12)
|
1
|
||
- finansinntekter/-kostnader
|
22
|
1
|
(7)
|
||
Endringer i arbeidskapital:
|
|||||
- Varer
|
2
|
3
|
|||
- Kundefordringer og andre fordringer
|
17
|
36
|
|
||
- Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
(9)
|
32
|
|||
- Andre arbeidskapitalposter
|
(4)
|
0
|
|||
Kontantstrøm fra driften
|
137
|
212
|
|||
Omregningsdifferanse knyttet til arbeidskapitalposter
|
(3)
|
0
|
|||
Kontantstrøm fra driften før skatt og renter
|
134
|
212
|
NOTE 25
|
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING
|
||||
Oppkjøp av WKTS AB (Wigh Kellokumpu Track Service AB).
|
|||||
2. februar 2012 overtok Infratek Sverige AB 100 prosent av aksjene i det svenske jernbaneselskapet WKTS AB.
|
|||||
Oppkjøpsanalyse knyttet til oppkjøpet av WKTS AB er som følger:
|
|||||
Millioner kroner
|
2012
|
||||
Kjøpesum 100 % av aksjene
|
13
|
||||
Totalt vederlag
|
13
|
||||
Virkelig verdi anskaffede netto eiendeler
|
5
|
||||
Goodwill
|
7
|
||||
Observerbare eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpet per 2. februar 2012:
|
|||||
Millioner kroner
|
Virkelig verdi
|
||||
Varige driftsmidler
|
5
|
||||
Varelager
|
1
|
||||
Kundefordringer og andre fordringer
|
7
|
||||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
3
|
||||
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
(8)
|
||||
Langsiktig lån
|
(2)
|
||||
Anskaffede netto eiendeler
|
5
|
||||
Goodwill knyttet til oppkjøpet:
|
|||||
Etter at virkelig verdi knyttet til alle identifiserbare eiendeler og gjeld er evaluert, sitter konsernet igjen med en nettopost som er aktivert som goodwill. Beregnet goodwill er aktivert i konsernets balanse basert på en forventing om at synergieffekter med konsernets allerede bestående virksomhet vil gi konsernet muligheter for økt inntektsvekst i framtiden. Se for øvrig note 7. Goodwill posten gir ikke rett til skattemessig fradrag.
|
|||||
Netto kontantutlegg knyttet til kostprisen
|
|||||
Millioner kroner
|
2012
|
||||
Virkelig verdi av overtatte likvide midler på oppkjøpstidspunktet
|
3
|
||||
Kontantvederlag 100 %
|
(13)
|
||||
Netto kontantvederlag
|
(10)
|
||||
Påvirkning på årets resultat av oppkjøpte selskap
|
|||||
Kjøpet av WKTS AB ble gjort med virkning fra 2. februar 2012. Selskapets resultat som er inkludert i konsernets resultat for 2012 er av denne grunn opptjent resultat i perioden 2. februar 2012 - 31. desember 2012.
|
|||||
Det kjøpte selskapet har bidratt med følgende driftsinntekter og driftsresultater i konsernets årsresultat for 2012:
|
|||||
Millioner kroner
|
2012
|
||||
Driftsinntekter
|
28
|
||||
Driftsresultat
|
1
|
||||
Oppkjøp av Emsab AB (Infratek Mätkontrol AB).
|
|||||
6. mars 2012 overtok Infratek Sverige AB 100 prosent av aksjene i det svenske selskapet Emsab AB, et akkreditert laboratorium som utfører kalibrering av blant annet elinstrumenter, elmålere og målesystem.
|
|||||
Oppkjøpsanalyse knyttet til oppkjøpet av Emsab AB er som følger:
|
|||||
Millioner kroner
|
2012
|
||||
Kjøpesum 100 % av aksjene
|
4
|
||||
Totalt vederlag
|
4
|
||||
Virkelig verdi anskaffede netto eiendeler
|
0
|
||||
Goodwill
|
4
|
||||
Observerbare eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpet per 6. mars 2012:
|
|||||
Millioner kroner
|
Virkelig verdi
|
||||
Kundefordringer og andre fordringer
|
1
|
||||
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
(1)
|
||||
Anskaffede netto eiendeler
|
0
|
||||
Goodwill knyttet til oppkjøpet:
|
|||||
Etter at virkelig verdi knyttet til alle identifiserbare eiendeler og gjeld er evaluert, sitter konsernet igjen med en nettopost som er aktivert som goodwill. Beregnet goodwill er aktivert i konsernets balanse basert på en forventing om at synergieffekter med konsernets allerede bestående virksomhet vil gi konsernet muligheter for økt inntektsvekst i framtiden. Se for øvrig note 7. Goodwill posten gir ikke rett til skattemessig fradrag.
|
|||||
Netto kontantutlegg knyttet til kostprisen
|
|||||
Millioner kroner
|
2012
|
||||
Virkelig verdi av overtatte likvide midler på oppkjøpstidspunktet
|
-
|
||||
Kontantvederlag 100 %
|
(4)
|
||||
Netto kontantvederlag
|
(4)
|
||||
Påvirkning på årets resultat av oppkjøpte selskap
|
|||||
Kjøpet av Emsab AB ble gjort med virkning fra 6. mars 2012. Selskapets resultat som er inkludert i konsernets resultat for 2012 er av denne grunn opptjent resultat i perioden 6. mars 2012 - 31. desember 2012.
|
|||||
Det kjøpte selskapet har bidratt med følgende driftsinntekter og driftsresultater i konsernets årsresultat for 2012:
|
|||||
Millioner kroner
|
2012
|
||||
Driftsinntekter
|
25
|
||||
Driftsresultat
|
1
|
||||
Oppkjøp av Mini Entreprenad AB:
|
|||||
Infratek Sverige AB inngikk 1. juli 2011 avtale om å overta 70 prosent av aksjene i det svenske selskapet Mini Entreprenad AB. Som del av kjøpet eksisterer det både en salgsopsjon og en kjøpsopsjon knyttet til de resterende 30 prosent av aksjene i selskapet, som forfaller i 2015. På bakgrunn av eksisterende opsjoner, og siden Infratek ikke har full kontroll over hvorvidt minoritetsinteressen skal beholdes i framtiden, er kjøpet etter IFRS å anse for å være kjøp av 100 prosent av aksjene, men med en forpliktelse til å betale resterende 30 prosent av aksjene når opsjonene forfaller i 2015.
|
|||||
Kjøpet av Mini Entreprenad AB er på bakgrunn av dette regnskapsmessig behandlet som et 100 prosent eid datterselskap uten ikke-kontrollerende eierinteresser. Samtidig har konsernet estimert en framtidig kjøpesum knyttet til de resterende 30 prosent av aksjene. På oppkjøpstidspunktet ble denne forpliktelsen beregnet til om lag SEK 2,8 millioner i 2015, som neddiskontert tilsvarer ca. SEK 2,4 millioner. Denne forpliktelsen er estimert på bakgrunn prisingsmekanismene som framgår av opsjonsavtalene, og estimatet følges opp kvartalsvis. Enhver endring i estimert kjøpsforpliktelse vil bli resultatført i konsernet under finansposter.
|
|||||
Infratek Sverige AB har i februar 2012 utøvet kjøpsopsjonen og betalte i den sammenheng 3,2 millioner for de resterende 30 prosent av aksjene. Det har ikke oppstått ny goodwill som følge av kjøpet av resterende eierandel.
|
|||||
Oppkjøpsanalyse knyttet til oppkjøpet av Mini Entreprenad AB er som følger:
|
|||||
Millioner kroner
|
2011
|
||||
Kjøpesum 70 % av aksjene
|
6
|
||||
Estimert verdi opsjon resterende 30 %
|
2
|
||||
Totalt vederlag
|
8
|
||||
Virkelig verdi anskaffede netto eiendeler
|
1
|
||||
Goodwill
|
7
|
||||
Observerbare eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpet per 1. juli 2011:
|
|||||
Millioner kroner
|
Virkelig verdi
|
||||
Varige driftsmidler
|
3
|
||||
Kundefordringer og andre fordringer
|
5
|
||||
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
(3)
|
||||
Langsiktig lån
|
(5)
|
||||
Anskaffede netto eiendeler
|
1
|
||||
Goodwill knyttet til oppkjøpet:
|
|||||
Etter at virkelig verdi knyttet til alle identifiserbare eiendeler og gjeld er evaluert, sitter konsernet igjen med en nettopost som er aktivert som goodwill. Beregnet goodwill er aktivert i konsernets balanse basert på en forventing om at synergieffekter med konsernets allerede bestående virksomhet vil gi konsernet muligheter for økt inntektsvekst i framtiden. Se for øvrig note 7. Goodwill posten gir ikke rett til skattemessig fradrag.
|
|||||
Netto kontantutlegg knyttet til kostprisen
|
|||||
Millioner kroner
|
2011
|
||||
Virkelig verdi av overtatte likvide midler på oppkjøpstidspunktet
|
-
|
||||
Kontantvederlag 70 %
|
(6)
|
||||
Netto kontantvederlag
|
(6)
|
||||
Påvirkning på årets resultat av oppkjøpte selskap
|
|||||
Kjøpet av Mini Entreprenad AB ble gjort med virkning fra 1. juli 2011. Selskapets resultat som er inkludert i konsernets resultat for 2011 er av denne grunn opptjent resultat i perioden 1. juli 2011 - 31. desember 2011.
|
|||||
Det kjøpte selskapet har bidratt med følgende driftsinntekter og driftsresultater i konsernets årsresultat for 2011:
|
|||||
Millioner kroner
|
2011
|
||||
Driftsinntekter
|
8
|
||||
Driftsresultat
|
-
|
NOTE 26
|
SALG AV DATTERSELSKAPER
|
||
Det er ikke foretatt noen salg av datterselskaper i 2012.
|
|||
Med effekt fra 30. november 2011 ble datterselskapet Østlandske Elektro AS solgt for 1,8 millioner kroner.
|
|||
Konsernbalansen knyttet til Østlandske Elektro AS på salgstidspunktet fordelte seg på følgende måte:
|
|||
Bokført verdi av eiendeler og gjeld på salgstidspunktet:
|
|||
Millioner kroner
|
2011
|
||
Goodwill
|
3
|
||
Varelager
|
2
|
||
Kundefordringer og andre fordringer
|
4
|
||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
4
|
||
Driftsgjeld
|
(5)
|
||
Bokført verdi minoritetsinteresse
|
(2)
|
||
Bokført verdi av solgte eiendeler og gjeld
|
6
|
||
Salgspris inkludert salgskostnader
|
2
|
||
Tap ved salg av Østlandske Elektro AS
|
(4)
|
||
Netto kontantvederlag ved salg av Østlandske Elektro AS
|
|||
Millioner kroner
|
2011
|
||
Salgsbeløp
|
2
|
||
Kontanter og kontantekvivalenter i Østlandske Elektro AS
|
(4)
|
||
Netto kontantvederlag ved salg av Østlandske Elektro AS
|
(2)
|
NOTE 27
|
GARANTIFORPLIKTELSER
|
|
Spesifikasjon av andre avsetninger og forpliktelser
|
||
Millioner kroner
|
2012
|
2011
|
Garantiforpliktelser
|
1
|
1
|
Totalt andre avsetninger og forpliktelser
|
1
|
1
|
Totale garantiforpliktelser utgjør 1 million kroner i konsernet pr 31. desember 2012. Bokførte framtidige garantiforpliktelser er skjønnsmessige beregnet, men historisk erfaring er lagt til grunn.
|
NOTE 28
|
BETINGEDE FORPLIKTELSER
|
||||
Betingede forpliktelser knyttet til norske og finske ansatte
|
|||||
For 59 av de ansatte i Infrateks finske datterselskap; Infratek Finland Oy, som tidligere var medlemmer av Fortum Pension Foundation eksisterer det en betinget forpliktelse ved eventuell oppsigelse initiert fra selskapets side. Ved en eventuell oppsigelse av ansatte initiert fra selskapets side, er Infratek Finland Oy forpliktet til å kompensere for eventuell forskjell mellom estimert definert pensjonsytelse ifølge den ytelsesbaserte supplerende pensjonsavtalen og opptjent pensjon fra den obligatoriske tjenestepensjonsordningen. Størrelsen på beløpet er avhengig av om den ansatte fortsetter å opptjene pensjon i den obligatoriske tjenestepensjonsordningen etter oppsigelsen eller ikke. Denne betingede forpliktelsen er estimert til mellom EURO 6 000 og 7 000 pr. år pr. ansatt. Gjennomsnittlig alder på disse 59 ansatte er ca. 57 år pr 31. desember 2012.
|
|||||
Infratek Service AS, innfusjonert i Infratek Entreprenør AS i 2009, overtok 25 ansatte fra Halden E-verk i 1992. Disse ansatte ble overflyttet til KLP i 1992 men har historiske pensjonsrettigheter opptjent i Halden Kommunale Pensjonskasse. Det er siden overtakelsen i 1992 ikke mottatt krav om reguleringspremie eller liknende fra Halden Kommunale Pensjonskasse. Infratek Entreprenør AS anser på denne bakgrunn at man ikke har en forpliktelse overfor Halden Kommunale Pensjonskasse.
|
|||||
Bank- og konserngarantier
|
|||||
Som sikkerhet for enkelte forpliktelser kjøper konsernet bankgarantier. Disse bankgarantiene utgjorde per 31. desember 2012 101,7 millioner hvorav skattetrekksgarantier med 30,2 millioner og prosjektgarantier med 71,5 millioner. Tilsvarende garantier i 2011 utgjorde henholdsvis 30,2 millioner og 86,8 millioner.
|
|||||
I tillegg er det gitt konserngarantier på 44,2 millioner, i fjor var tilsvarende beløp 12,4 millioner.
|
NOTE 29
|
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
|
||||
Oppkjøp av Plahn Systems A/S:
|
|||||
Infratek Sikkerhet AS inngikk den 10. januar 2013 avtale om å overta 51 prosent av aksjene i det danske sikkerhetsselskapet Plahn Systems A/S. Omsetningen i selskapet var DKK 29 millioner i 2012. Avtalen er i tråd med selskapets nordiske strategi og vil kunne gi vekstmuligheter innen Infrateks øvrige tjenestesegmenter. Som en del av kjøpet eksisterer det både en salgsopsjon og en kjøpsopsjon knyttet til de resterende 49 prosent av aksjene i selskapet, som forfaller i 2018. På bakgrunn av eksisterende opsjoner, og siden Infratek ikke har full kontroll over hvorvidt minoritetsinteressen skal beholdes i framtiden, er kjøpet etter IFRS å anse for å være kjøp av 100 prosent av aksjene, men med en forpliktelse til å betale resterende 49 prosent av aksjene når opsjonene forfaller i 2018.
|
|||||
Kjøpet av Plahn Systems A/S blir på bakgrunn av dette regnskapsmessig behandlet som et 100 prosent eid datterselskap uten ikke-kontrollerende eierinteresser. Samtidig har konsernet estimert en framtidig kjøpesum knyttet til de resterende 49 prosent av aksjene. På oppkjøpstidspunktet ble denne forpliktelsen beregnet til om lag DKK 5,8 millioner i 2018, som neddiskontert tilsvarer ca. DKK 4,7 millioner. Denne forpliktelsen er estimert på bakgrunn prisingsmekanismene som framgår av opsjonsavtalene, og estimatet følges opp kvartalsvis. Enhver endring i estimert kjøpsforpliktelse vil bli resultatført i konsernet under finansposter.
|
|||||
Oppkjøpsanalyse knyttet til oppkjøpet av Plahn Systems A/S er som følger:
|
|||||
Millioner kroner
|
2013
|
||||
Kjøpesum 51 % av aksjene
|
6
|
||||
Estimert verdi opsjon resterende 49 %
|
5
|
||||
Totalt vederlag
|
10
|
||||
Virkelig verdi anskaffede netto eiendeler
|
2
|
||||
Goodwill
|
8
|
||||
Observerbare eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpet per 14. januar 2013:
|
|||||
Millioner kroner
|
Virkelig verdi
|
||||
Varige driftsmidler
|
2
|
||||
Varelager
|
2
|
||||
Kundefordringer og andre fordringer
|
12
|
||||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
2
|
||||
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
(15)
|
||||
Langsiktig lån
|
(1)
|
||||
Anskaffede netto eiendeler
|
2
|
||||
Styret og ledelsen i Infratek er ikke kjent med ytterligere hendelser etter balansedagen som kan påvirke resultat, balanse, kontantstrømoppstilling eller oppstilling over endringer i egenkapital.
|
NOTE 30
|
SELSKAPER SOM INNGÅR I KONSOLIDERINGEN
|
||
Selskap
|
Forretningsadresse
|
Eierandel i prosent
|
|
Infratek ASA (mor)
|
Oslo, Norge
|
100
|
|
Infratek Norge AS
|
Oslo, Norge
|
100
|
|
Infratek Sverige AB 1)
|
Stockholm, Sverige
|
100
|
|
Infratek Finland OY
|
Helsinki, Finland
|
100
|
|
Wigh Kellokumpu Track Service AB 3)
|
Ödeshög, Sverige
|
100
|
|
Infratek Mätkontroll Sverige AB 3)
|
Storvik, Sverige
|
100
|
|
Infratek Elsikkerhet AS
|
Oslo, Norge
|
100
|
|
Infratek Sikkerhet AS
|
Oslo, Norge
|
100
|
|
Eiendomssikring AS 2)
|
Oslo, Norge
|
85
|
|
Infratek Säkerhet Sverige AB 4)
|
Stockholm, Sverige
|
51
|
|
Infratek Security Finland Oy
|
Helsinki, Finland
|
100
|
|
1) Veka Entreprenad AB og Mini Entreprenad AB ble i 2012 fusjonert inn i Infratek Sverige AB.
|
|||
2) Infratek kjøpte ytterligere 34 prosent av aksjene i Eiendomssikring AS den 6. september 2010. Som del av kjøpet eksisterer det en salgs- og en kjøpsopsjon på de resterende 15 prosent som medfører at selskapet blir ansett for å bli eid 100 prosent i konsernregnskapet. Reell eierandel er imidlertid 85 prosent i selskapsregnskapet til Infratek Sikkerhet AS.
|
|||
3) Selskapet ble kjøpt i 2012, se note 25 for nærmere informasjon.
|
|||
4) Infratek overtok 5. Februar 2010 51 prosent av aksjene i Infratek Säkerhet Sverige AB (tidl. Unisec Varularm AB). Som del av kjøpet eksisterer det en salgs- og en kjøpsopsjon på de resterende 49 prosent som medfører at selskapet blir ansett for å bli eid 100 prosent i konsernregnskapet. Reell eierandel er imidlertid 51 prosent i selskapsregnskapet til Infratek Sikkerhet AS.
|